- Project Runeberg -  Danmark. Illustreret Kalender / for 1889 /
103

(1886-1893)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En Sovekammerhistorie, af E. Skram

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 103 —

det vistnok selve Stemmens Klang, som bragte mig
til at tænke paa en bestemt Person: en fordums
Studenterkammerat.

Vi var en Aften som unge Mennesker gaaet i
Kasino sammen. Jeg kjendte ham kun flygtig, men
han var munter og elskværdig og et godt Hoved.
Theatret var temmelig tyndt besat, og da vi i
Mellemakten mønstrede Publikum, var vi enige om,
at vi ikke havde meget for vor Ulejlighed.
Imidlertid lagde jeg Mærke til, at han med Kikkerten
længe ad Gangen saa i en bestemt Retning.

»Ser De noget?« spurgte jeg.

»Nej, ikke noget videre,« svarede han og satte
sig lidt efter.

I den anden Mellemakt saa han atter
vedblivende hen imod det samme Punkt og maatte nu
give mig en Forklaring.

»Kan De se den lille Jødepige henne i andet
Parket med den røde Sløjfer Hende til højre der,
hvor den tykke Mand staar op. Paa hendes venstre
Side sidder Moderen, de ligner hinanden og er
svært pyntede. De er aabenbart paa Fribillet og
ikke vant til at komme i Theatret.«

»Kjender De dem?«

»Nej. — Hun den lille har været ganske
urolig, indtil jeg i forrige Mellemakt begyndte at
se paa hende. Hun er koket og des værre ikke
kjøn nok dertil. Hun er kommen her i Aften med
Hovedet fuldt af Drømme. Al sin bedste Stads
har hun taget paa, og saa oplever hun den Skuffelse,
at hendes Plads er saa langt tilbage, at ingen
af »Herrerne« kan faa Øje paa hende. Det er
Synd. Derfor staar jeg og stirrer paa hende, —
saa har hun dog nogen Fornøjelse af sin
Theater-aften. De skulde bare se, hvor rolig og smuk
og lykkelig hun bliver, naar hun føler, at Kikkerten
er rettet paa.hende.«

7*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:14:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/danillkal/1889/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free