Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heden. Så gik hun fort, fort, fort; men hun
ante, at han halte in på henne; hun næsten
kænte det.
Springe turde hun ikke på landevejen;
men hun stolte på, at hun var bedre hjemme
i lundene æn han og kunde smyge væk. Hun
forlot så vejen og tok genvej i skogen; hun
så til sin skræk, at også han straks hopjDede
op i skogen for at gøre det samme. Så vågede
hun at springe opover, men viot den kant,
hvorfra han kom; der dukkede hun bak en stor
sten. Hun havde gjort ret; for næsten straks
så hun ham fare forbi og fræmover, bare et
litet stykke nedenfor, hvor hun sat på huk,
mens hjærtet slog, som vilde det sprænge
kjolen. Her, hvor ingen kunde se ham, sprang
han, entrede han, hoppede han; der fantes
ingen hindring for den bene linje fræm.
Hun væntede, til han var af syns-vidde,
satte så afsted op gennem skogen den
motsatte kant af hans; hun stansede ikke, før hun
var højt over Godset på en sten under en
enslig furu med løvtrær om. Og mens hun med
flammende ånde og blik så sig omkring og
fant vidunderligt, hvad hun i et lyn-blink så
under sig, stod han for hennes indre øje, som
han var, da han hastede forbi stenen. Han
var fæl! Den man kunde gøre, hvad det
skulde være.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>