Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anna Rogne og flere like foran, hvor de skulde
forbi; — nu ja, var det så farligt?
En ophisselse, en blanding af skadefryd
og skræk var over alles ansigter, alles, alles —,
hvorhen han så, ... og den smittede ham!
Hvad var det? Uvilkårlig søkte hans øjne
koret ; bare de havde nåd dit! Der måtte da vel
være fred. Men alle i koret havde rejst sig!
De stod forfærdede og så hit ned, — ikke til
den side, til den motsatte. Æn-og hans datter
gav et kort skrik og gik bakover, dragende
ham med. Der, i den fræmste kirke-stol til
højre for dem, var netop nu kommet,. . . altså
fra sakristiet, altså gennem koret . . . pastor
Vangen, efter ham Tora Holm med noget i
sine arme, så miss Hall, så Rendalen. I den
orden holdt de på at sætte sig, just som
brudeparret kom in døren. Tora havde et dobbelt
sort slør for ansigtet og over, hvad hun bar,
og det havde hæftet fast, så først nu ved miss
Halls hjælp var hun fri og vendte sig med
åpent åsyn og sit barn på armen mot henne,
som kom. En harm, et forbud, en trusel, full
af lyn, spænningen, orgelet, virkningen løftede
det til taket.
Så blev Milla slæpt videre. Hun kom i
koret som en hvit silkekjole mellem en hel
del andre kjoler. En rassel, en tassel, et
i-hværandre af hoder og hænder og buketter og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>