- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
196

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196 Haakon Haatonsspn.
Vidt der kan siges at have vwret uundgaaelig Nodvendighed forhaanden i
Udeblivelsestilfcrlde eller itte. I denne Ferd fare enhver paa sin egen Be
tostning, men Kongen stal dog godtgjore alle dem deres Udlwg, der ikte
have kongeligt Gods under Hcrnder" ’).
Man gjenkjender her ojeblittelig meget af den Bestemmelse med Hen
fyn til Kongearven og Fremgangsmaaden i Tronledigheds-Tilfirlde, som
Erkebiskop Eystein og Erling Jarl fik vedtagne paa Rigsmodet i Bergen
1164 2), men det va-sentligste er dog, som man seer, forandret. Her er
itte mere Tale om Kronens Ofring til St. Olaf, itte om Prslaternes
og de verdslige Stormcrnds Net til at prove og godkjende Troncandi
daternes Adkomster. Hovdingerne paa Tronfolgermodet saavel som de
tolv Bonder af hvert Bistopsdomme have intet andet at bestille end at
hylde Kongen. Derimod seer man detPrincip nu hojtideligt vedtaget, der
allerede udtales i hiin crldre Arvelov, men med denne stlv var blevet
tilsidesat, at egte Fodsel saavel som Forftefpdselsret har et übetinget
Fortrin. At den mandlige Linje stulde have absolut Forret for den
kvindelige, var allerede Vldgammel Vedt<rgt. Kongedommets Udelelighed
var altsaa sikret. Terimod indlod man sig itte paa, som senere, noj
agtigt i fjernere og fjernere Led at bestemme Arvegangen, men henviste
kun til den gjeldende Lov om Privat-Arv. Hvor vidt nu Junker Sverre
Haakonsson ved denne Lov kunde ansees udeluttet fra Tronarven eller
ej, kommer an paa hvorledes Ordene „Norges Konges a-ldste egtefodde
Son" stal forklares. Thi „Norges Konge" kan her vcere den sidste
afdode Konge, eller en anden, tidligere afdod, retmcessig Konge. I
denne sidste Mening have Ordene sikkert for Junker Sverres Vedkom
mende vwret tagne, thi det synes itte rimeligt, at hans Faders tidlige
Dod stulde have berovet ham hans ellers übestridelige Ret til Tronen.
Om der end paa den Maade kom til at beståa tvende kongelige Linjer ved
Siden af hinanden, meente man vel, at dette dog itte vilde have syn
derligt at betyde, da der jo alligevel alene kunde’ blive Spsrgsmaal om
eet Individ, og man havde da altid den celdste at holde sig til.
„Tenne Akt", siger hiint Lov-Udkast, „lod Kong Haakon s<ette i Bo
gen paa Frostathinget, nemlig hvo der efter ret Arv har at vcrre Konge
i Norge efter den hellige Kong Olafs Lov, med Raad og Samtykke as
sin Son Kong Magnus, Erkebiskop Einar og alle de andre Lydbistop
per, Lendermcrno og l<rrde, Stallarer, Lagmamd og alle haandgangne
Mwnd, hvilke da vare tilstede, samt alle Frostathingsmcendene" ’). Uag
’) N»linnBlb6K, Cap. 20.
2) Se ovenfor 11. S. 934.
’) Haakvnarbok, I. v.
>"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun May 19 23:58:03 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free