- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
418

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

418 Haaton Haakonsftn.
Krigere; der vilde og have opstaaet en Sorg og Forferdelse i Norge,
hvorom hverken Sagaen, Annalerne eller Sagnet havde tiet. Skoterne
vare drevne paa Flugten af en Haandfuld Nordmend, og Kong Haa
kon havde egentlig udrettet hvad han vilde. Om Stormen og Ode
leggelsen ikte var indtruffen, vilde han dog sikkert alligevel med det
forste have trukket sig tilbage, siden Vinteren var for Doren; Stor
men havde tun den Virkning, at dette maatte stee noget for, fordi
hans Skive trengte til Udbedring, og at hans Held ikke blev saa
fuldkomment som det ellers vilde have veret, om han i godt Vejr kunde
have landet med sin hele Hoer, overveldet den skotske Konge og tvunget
ham til at slutte en ydmygende Fred, eller om han i det mindste kunde have
herjet Egnen, vundet rigt Bytte, og staffet sig et nyt Forraad as Levnetsmid
ler, som han nu tiltrengte, og hvorved han maastee havde veret i Stand til at
forlenge sit Ophold der. Hans Tab var heller ikke storre, end at han
kunde tenke paa umiddelbart derfrå at drage over til Irland. Thi
medens han endnu laa i Lamlash Havn, kom Sigurd Syderoing med
Folge tilbage fra Irland, og overbragte ham det Tilbud fra Irerne, at
de vilde underholde hele hans Her den forestaaende Vinter, hvis han
vilde komme og befrie dem fra deres engelske Herrer. Han havde stor
Lyst dertil, men hele Heren vilde nsdigt, og da Vinden var ugunstig,
og man leed Mangel paa Levnetsmidler, holdt han et Thing, hvori han
bekjendtgjorde at han vilde vende tilbage til de nordligere Oer, og gav
endog flere Tilladelse til at sejle hjem til Norge V). Men han kunde
ikke et Ojeblik have hengivet sig til en saadan Tanke, som den, at drage til
Irland og binde an med de Engelske, hvis han, som Fordun siger,
havde mistet Folk i Tusendviis. Tet synes Heras endog nesten som om
det snarere var Mangel paa Proviant, end den Skade, Stormen havde
tilfsjet ham, der nodte ham til at drage bort. Man kan godt forståa,
hvorledes Skoterne, der fra Hojden af vare Vidner til den Virkning,
Stormen udovede paa den norske Flaade, og den Forvirring, der opstod,
kunde forestille sig Skaden stsrre end den virkelig var; det tor nok til
enkelte Tider have seet ud, som om der ikke vilde blive et eneste Skib
heelt tilbage; og Nordmendenes Tilbagetog faa Dage efter, uagtet de
havde sejret, bestyrkede dem maastee i den Tro, at Skivene havde lidt
langt storre Skade, end det virkelig var Tilfeldet. Kong Haakon stal
ifolge en stotst Beretning selv have sagt, at det ej var menneskelig
Magt, men Guds Haand, der drev ham bort. Men ogsaa dette tyder
snarere hen paa, at han skulde have overvundet Skoterne, end omvendt,
’) Haakon Haakonsftns Saga Cap. 326.
2) Den melrosisie Krgnike

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun May 19 23:58:03 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0432.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free