- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Andet Bind /
313

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

313
1291—1298. Minoriterne i Oslo.
Chorsbrodrenes Huus; den laa nemlig hiinsides Elven, paa de saa
kaldle Lytter, ved Foden af Eikeberg, og Levninger af Klostret ere endnu
til i Oslo’s Hospital ’). Men ikke desmindre viste Biskop Eivind og
hans Chorsbrodre sig meget fiendtlige mod det nye Kloster-Anloeg. Da
de af Hertugen fra Danmark indkaldte Vrodre havde paabegyndt Byg
ningen af et Bedehuus, fremstod Grkepresten Simon i Biskoppens Navn,
og nedlagde Protest mod Arbejdets Fremme. Brodrene paaberaabte sig
sine Privilegier, der fritoge dem fra al biskoppelig Overhojhed og forbode
Scrculargejstlige at hindre deres Nedsættelse paa noget Sted, hvor Fol
ket kaldte dem, og hvor de kunde leve ssmmeligt. Men Grkepresten brod
sig intet om disse Forestillinger, og Brodrene appellerede derfor til Pa
ven; da gik Grkepresten endog saa vidt, at han lyste Brodrene i Bann
og lod Gapitlets Skolemester med endeel bevcebnede nedbryde alt, hvad
der var bygget. Forgjeves klagede Brodrene til Biskoppen, thi denne,
saa langt fra at skaffe dem Net, lod endog Bannscrttelsen gjentage i sit
Bistopsdommes Kirker, samt udstrække den til Brødrenes Velgjorere og
Velyndere. Brodrene derimod paastode, at Grkepresten og Skolemesteren
formedelst den udsvede Voldsgjerning selv vare faldne i Bann, og hen
vendte sig fremdeles til Paven, deres umiddelbare Overhoved, om Hjelp.
Denne, der selv herte til Minoriternes Orden og derfor vel maatte sole
sig saa meget mere opfordret til at staa Medlemmer af denne Orden som
saadanne bi, tilstrev den 11te Novbember 1291 Abbed Erik i Munkeliv,
Provsten ved Apostelkirken i Bergen og Cantsleren Vaard Serksson,
Chorsbroder sammesteds, at de skulde stevne Biskop Eivind, Grkepresten,
Skolemesteren og Oslo hele Domcapitel til inden fire Maaneders For
lob at mede for Pavens Domstol, Vistoppen personligt eller ved Fuld
mægtig, Grkepresten og Skolemesteren personligt, og Domcapitlet ved
Fuldmcrgtig, for at hore Dom og svare Ret Hvorledes det videre
gik med denne Sag, vides ikke, men i 1298 findes en Viceguardian
for Klostret omtalt, hvilket viser, at det da maa have vceret i fuld
Stands; altsaa have vel Biskoppen og Capitlet maattet give efter, for saa
vidt man kan antage, at Klostret byggedes paa den fra forst af anviste Tomt.
’) Det torde dog nok ogsaa vcere muligt, at den Tomt, Hertugen ved Klostrets
Stiftelse stjenkede Brsbrene, ikke var den, paa hvilken Klostret senere blev
anlagt, eller hvor Hospitalet nu stanr, men laa lcrnger inde i Byen, saa ucer
ved Biskops- og Chorsbrodre-Gaardene, at disse kunde paastaa, at det var deres
Grund, samt at dette baade kan have vceret det Paaskud, under hvilket Bi
skoppen vilde hindre Klostrets Anlæggelse, og tillige, under hiin Forudsætning,
Acirsagen til at de maatte anlcrgge dette lcrnger ude. Men da intet med Vis
hed vides herom, har jeg blot vovet at fremscette dette som en Gisning.
’) vip,. Norv. 111. 31.
s) vipl. Aorv. VI. 30.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-2/0335.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free