- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Anden Hovedafdeling. Unionsperioden. Første Deel /
531

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

531
4351. Johan Gullaveiti l Sverige. Kong Magnus laaner de pavelige Penge.
ger skyldtes Pavestolen, skulde Kong Magnus faa til Laans imod
behorig Sikkerhed, saaledes at Pengene efterhaanden af Biskoperne eller Col
lectorerne indbetaltes umiddelbart til Kongen eller hans Fuldmegtig.
Skade, at vi savne nojere Efterretninger om disse vigtige Forhandlinger.
Da Nuncien umuligt kan have vovet paa egen Haand at tilstaa Kongen
en saa stor Begunstigelse, hvorved Kammeret endog udsattes for Tab,
maa han nodvendigviis have haft Pavens Bemyndigelse dertil, skjsnt
denne heller ikke nu forefindes. Man maa ligeledes antage det steet ef
ter Samraad med Nuncien, at Kongen indgav hiint foromtalte Andra
gende til Curien om at faa nogen Pengehjelp ved en ny Tiende, og at
Nuncien anbefalede det paa det bedste, thi Andragendet synes efter det
Foranforte at vcere afgaaet netop paa den Tid, jda man maa antage, at
Kongen og Nuncien maa have vcrret sammen. Da Magnus, som vi
have seet, altid var i saadan Pengemangel, at man neppe kan begribe,
hvorfra han fik Midlerne til at hverve de Tropper, hvormed han drog
til Rusland, og til at udruste sine egne Mcend, synes det tem
melig vist, at han allerede strax underhaanden har flasset sig Laan
mod Anviisning paa de Pengesummer, der skulde tilflyde ham, naar hiin
Aftale med Nuncien var bragt paa det Rene ved lovformelige Docu
menter. Dette skete dog ikke forend i Marts 1351, under Kongens
Fravcerelse, paa et stort Mode af Raadsherrer og andre Hovdinger,
som Dronning Blanche i sin Mands Navn holdt i lonkoving, og
hvor tillige, meckligt nok, Drottseten Orm Gysteinsson deeltog
for Norges Vedkommende, hvilket egentlig synes at have vceret mere,
end hans Embede berettigede ham til. De svenske tilstedeværende Her
rer vare Biskop Peter af Linkoping, Hr. Nikolas Markusson, Provst i
Linkoping og Kongens Cantsler; Hr. Nikolas Arnbjornsson, Hr. Niko
las Thuresson, Drottsete, Hr. Karl Neskonnungsson, Hr. Anund Sture,
Hr. Gotstav Arvidsson, Hr. Nikolas Aakesson, Hr. Erngist Sunes
son, Riddere, og Johan Christinasson, Sven, allesammen Raadsherrer,
samt Hr. Nikolas Ingevaldsson, Foged i Stockholm, Hr. Magnus Gis
lesson. Ridder, Halsteen Petersson, Befalingsmand over Skaane, Algot
Benediktsson, Lagmand i Vestergotland, Nikolas Magnusson, Peter Lind
ormsson og Benedikt Thuresson, Svene. De kom sammen, heder det i
Documentet, og raadslog den 19de Marts i det Vcerelse hos Minori
terne i lonkoping, hvor Dronning Blanche da opholdt sig i det be
stemte Grende at afhandle forskjellige, begge Riger vedkommende, Anlig
gender. Og i Betragtning af den store Trang i begge Riger og de
store Krigsfarer, hvori Rigerne nu stadigt befandt sig, og som frem
deles kunde befrygtes, samt for at undgaa mange andre offentlige og
private Tab, fandt de det hojst onsteligt, om man kunde faa laant de
34*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:56:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/2-1/0549.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free