- Project Runeberg -  Den signede dag /
37

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «— En sky saa stor som en haandbred» - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37

Noen vilde faa mer, andre mindre. Begge parter
har like stor ret til sak, for det er countyets penger
vi bruker?» Spørsmaalene trillet korte og knappe
over Gjermunds framskutte underlæbe.

En svær mand reiste sig midt i salen og sa
truende:

«Den embedsmand som ser hvordan her ser ut,
og ikke vil ta hjælpen naar den byder, bør vi se
til at bli kvit saa snart som mulig!))

Mørk taushet fulgte trudselen. Tor Helgesen reiste
sig paa taa, saa dit manden sat, og lo kneggende.
— Gjermund lot som han ikke hadde hørt det.
Han spurte om der var noen som hadde
Spørsmaal at gjøre før møtet blev hævet. Nu var
anledningen!

Peder stod og traakket urolig. Pludselig fløi ord
ham av munden, han blev forundret over hvor lys
og varm han var i røsten:

«Dette tomrummet han snakker om, det kan jeg
ikke forstaa. Hvorlænge vil det holde sig tomt?«

«Til det blir fuldt!)) sa ørneansigtet, og strakte
sig med det samme til det fik øie paa det pur unge
ansigtet spørsmaalet kom fra; da lo det saa
hjertens godt at det rev forsamlingen med.

Peder følte at nu strøiptes han. Dette uhyre
maatte han faa tak paa! — Uvilkaarlig var han
begyndt at gaa længere opigjennem salen. Et stykke
oppe snudde han hodet og saa sig om; styrten han
fik, skjøv som en vældig storhavsbaare og bar ham
helt op. Da han stanste, smilte han — hele salen
var blit et eneste stort spørsmaalstegn som krummet
sig mot ham.

«Det er bra vi har raad til at le,» hikstet han,
«saa har vi da noe at fylde rummet med!»

Mr. Jewell sprang op; over det magre ansigt laa
en let rødme:

«Maa jeg faa lov at spørre: Er denne gutten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free