- Project Runeberg -  Den signede dag /
136

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

lukket, ingen kom ut, og saa gik han langsommere.
Paa næste hjørne stanste han og saa nedover.

Dette saa mystisk ut–––-laa de og sov paa denne

tid av dagen?

Han gik over gaten, tok nedover igjen, traadte
let for ikke at gjøre støi, naadde huset, og stod

tvilraadig. Ikke en lyd hørte han.––––Jeg maa

snakke med hende; han kan da ikke mer end
holde en formaningstale, det taaler jeg vel. — Haard
i ansigtet steg han op trappen og ringte.

En stund var der ikke livstegn. Saa hørtes
slæ-pende trin av tøfler som sat løst paa foten; døren
aapnedes paa gløtt; et optørket pulverheksfjæs stod
i gløtten og mønstret ham skarpt.

Peder hilste paa det og lo.

«Jeg heter Peder Holm, kona mi skulde være her
i huset. Gaa og si hende jeg er her.»

Ansigtet i dørgløtten fik et eiendommelig uttryk
av haan; læbene snurpet sig rart sammen, syntes
at brætte sig ind.

«De er ute!» sa ansigtet kort. Dermed sloges
døren igjen med et smeld. Peder hørte et knepp
av nøkkelen som blev vridd om paa indsiden.

Der stod han, betuttet.––––Nu har jeg nu

været her 1 tænkte han. Han skyndte sig ned
trappen, men idet han kom forbi hjørnet og kastet
øi-nene borttil kirken, blev han atter var at døren
stod aapen — — der holdt altsaa gamlen sjøl til?
— Naa ham hadde han ikke noe usnakket med!
Peder slap pusten, skyndte sig til hesten og
spræng-kjørte utover til Doheny. Ikveld vilde han ha sine
hjem igjen!

Han blev rar tilmode da han kjørte ind paa
tunet og merket hvor folketomt her var. I
forlat-heten som laa over stedet, sat en gru det kuldset
av. Han skyndte sig til døren og banket. Endda
vilde han ikke tro det, men sprang til fjøset og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free