- Project Runeberg -  Den signede dag /
155

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

155

stygt skamfert i hælen. I en av skuffene laa leketøi
Pete hadde faat paa geburtsdagen: en ringle, en
tøihest, og en kulørt ball, gaver fra Anna Marie,
som endnu holdt til ute i Montana. Disse saker
ogsaa pakket hun i forklæet.

— — «Tror ikke det er mer nu,» snakket hun
høit med sig selv. Det saa ut som om hun rigtig
samlet tankene paa opgaven. «Kanske maa jeg ha
et par strømper til?» Hun stod med dem i haanden,
og kunde ikke bestemme sig; det endte med at hun
la dem i pakken.

Da hun hadde faat bylten til og bundet sammen,
saa hun sig i Speilet. «Du verden som du har flidd
mig til!» Stemmen var glad og varmmælt. Hun
begyndte at rette paa haaret, kunde ikke faa det
til som hun vilde, og maatte saa ta det helt ned.
Hun gav sig god tid. Hele tiden snakket hun lavt,
i en glad, fortrolig tone, men uten at se dit Peder
sat. Han hadde knæppet hændene om knæet og
stirret mørkt foran sig. Naar hun steg over paa
venstre foten, kunde hun se ham i Speilet.

— — «Om noen uker,» betrodde hun ham, «tror
jeg sikkert far blir saa bra at jeg kan reise fra ham.
Stakkars far, han har hat en haard tørn! En tid
saa det ut som han ikke skulde staa det; doktoren
sa det bent til os, kan du tænke. I flere nætter
hadde jeg ikke klærne av mig — ■—-du kan ikke
tro hvor jeg ønsket du skulde komme!)) Det sidste
kom lavt. — — «Han er over det værste. Endnu
tar det vel en tid.» Saa kom hun over gulvet og
la haanden paa hans skulder: «Vær nu snild og se
bortover ofte! Du har bedre vett, det vet jeg, end
at bry dig om buldringen hans far. Han er saan
— naar han skj ender, er det tegn paa at han er i

godlag.––––Sandelig tror jeg ikke jeg kjender

kaffelugt? Nei, er ikke bedstemor makeløs? Nu er
jeg saa sulten som en hund! — — Visste du hvor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free