- Project Runeberg -  Den signede dag /
166

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

166

komme. Undres du paa hun vilde verge mig?
Aldrig tror jeg du fatter hvad jeg følte da jeg fik høre du
hadde været der!» Længere orket hun ikke fortsætte.

Der stod Peder, slagen av skam. Bind efter bind
reves fra hans øine til ban saa i et stort lys. Hans
egenkjærlighet pisket ham. Herregud saa ondt som
hun maa ha hat det med den gamle grinebiteren! —■
Han slog armene om hende og trykket hende til sig.

«Stakkars, stakkars Susie min, visste du bare
hvor jeg har lidt!»

«Hvorfor?« hvisket hun troskyldig med sit vaate
ansigt tæt optil hans.

Og saa maatte han fortælle om alt, om hvad han
hadde tænkt, hvordan han hadde savnet hende og
gutten, for nu blev det ham den største trang at
faa hende til at forstaa alt. Det tok lang tid, han
kom ingen vei, for der var saa mye, og bestandig
avbrøt hun ham med Spørsmaal, og vekselvis lo og
graat hun til hans store dumhet. Over dem begge
laa en ømhet som ikke taalte at de rev sig løs.

— — «Ja ja, se nu bare at komme dig hjem
snart!)) formante han inderlig. «Skal jeg naa dit
jeg stunder, skal vi faa opleve den signede dag,
kan vi ikke holde til paa hver vor kant. Vet du
— naar du og Pete er borte, er jeg som Samson
efterat han fik haaret klippet.«

«Saa lov mig ikke at gaa fra mig om kveldene!
Jeg er mørkræd hos dere. Tør ikke sitte paa loftet
stilmot alene; nede farer bedstemor og tusler; hun
gaar saa stilt i dørene; jeg blir saa ræd jeg fryser.«
Hun gjemte ansigtet ved brystet hans, skalv og
holdt ham fastere.

«Vær nu rimelig, Susie!«

«Aa du forstaar det ikke,« sutret hun godmæt,
«for du er norsk. Dig ser jeg ikke oftere end naar
vi skal ha mat. Du har aldrig tid. Hvad dere
snakker om, fatter jeg ikke, og der sitter jeg saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free