- Project Runeberg -  Den signede dag /
186

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186

hjælpe sig mig tilstelningen tinget Kjersti paa
Nikoline Johansen, hyrejenten borte hos Doheny, og
Anna Marie, som nu i julen var hjemme en
snartur. Det blev en hel vase med folk.

Da karene satte ind hestene, bad Tønset’n dem
om de ikke vilde være saa snild at semple denne
linimenten han hadde staaende. «Kan dokker
be-grip at rettænkanes folk kan lag tel slik mellesin
tel krøttur?» Han tørket støvet av halsen, og rakte
flasken til Gjermund. «Du Gjermund, saa e
demokrat aa gammel synodemand, lyt fortolk skrefta aat
os.» — Gjermund smakte paa sorten og tok et par
slurker; han sa alvorlig, at dette gik over hans
forstand; ikke var det demokratisk, smattet han
prøvende; men det kunde ha at gjøre med utvælgelsen
— han drak en støit til — noe med intuilu fidei.
Karene blev længe i stalden. Da Kjersti inde kom
bærende rundt med skjænk, brøt moroen løs for
alvor. Efter maten skjænket verten punsj, «laga
ette den opskrefta han Grover Cleveland sjøl bruka.»
Der var stor lystighet om kvelden; alle undtagen
Peder smakte paa skjænken.

Anden dag jul stod laget hos Tambur-Ola, med
de samme mennesker tilstede, dertil Henry Solum
og hans familie. Verten bar rundt en pintflaske
brandy, som ikke rak til mange omganger, men blev
nok til at fugte fisken i.

Efter maten kom Gjermund og verten i prat om
krigen, for begge var gamle veteraner. Gjermund
hadde været med general Sherman paa hans
berømte færd mot havet. Praten demimellem drog
snart de andre borttil; den fik en betagende farve
ved at de fortalte om de utroligste lidelser og det
mest sataniske barbari som om det var noe
smaatrøi-samt; de var saa rare i øinene, maalet hæst og
hikstende; om en stund kom Sørine bærende med lampen.

semple; norsk-amerikansk for prøve, smake.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free