- Project Runeberg -  Den signede dag /
195

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

195

II.

Det drog ut før Peder med sine kom sig paa
hjemveien. Bak i slæden sat moren, og Susie med
Pete i armene, alle tre godt indtullet i tepper og
sjaler. Dyp og stjernetung fulgte vinternatten dem.
Ingen kulde at snakke om. J knislingen fra meiene
sat en tone som blev friskere jo fortere hesten sprang.
Prat var umulig dersom en ikke ropte; Peter var
glad for det og lot hestene lange ut.

En underlig stemning hadde tat ham. Ikveld
hadde Kaldet lagt sin haand paa ham og talt,
tydelig, bestemmende hans gang fra nu av. Og han
var ikke færdig endnu! — Herefter skulde han
tænke og planlægge for et helt county. Sitte i raad
med ældre mænd og vise dem veier de selv ikke
saa. Siden bar det vel længer. «Mange embeder i
staten.« I nationen ogsaa! Tankene bar varm glæde.
Sneføikens dusj i ansigtet var god at føle. Hadde
han gaven til at lede andre? Vise dem sit syn saa
de maatte ta det fordi det var det eneste rette?
Inde i ham lød et høit, syngende ja som fik ham
til at kjøre fortere.

Hjemme hjalp han først moren ut av slæden.
«Hold godt om ham,» formante han Susie og tok
hende og gutten i ett løft, saa uvørent at hun maatte
skjende paa ham.

Moren var træt og gik straks og la sig. Peder
stak mer ved i ovnen, og satte kammersdøren paa
vid væg, saa det skulde bli koselig derinde til de
skulde lægge sig. Gutten fiidde hun straks og la.

Hele tiden ventet han hun skulde si noe, spørre
hvad Gjennund hadde snakket om eftersom det
varte saa længe. Det gjorde hun ikke skjønt hun
var fuld av prat, — hun nævnte rettene, spurte om
somme, undret sig over hvor flinke kokker de
norske kjærringene var; hun hadde hørt sladder mel-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free