- Project Runeberg -  Den signede dag /
202

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202

sig for at se tilbunds i dette om
retten.–––-Prælatene enes om hvad menigmand skal tro og tænke.
Vaager han sig utenom stien de traakker op for
ham, blir han hængt her og evindelig brændt
hisset — fan ta slik ret! Den er ikke bedre end blandt
krøtturne. Den sterkere skubber den svakere unna,
og maaker i sig til vommen staar som en tromme.
I prælatenes store mattraug g ar det værre; de
karene lever paa varmt bankende hjerter. Til svøpe
bruker de frygten, den farlige forgift som langsomt
dræper det ædleste i et menneske! Bitterheten jog
ham op, han maatte til bøtten og drikke en slurk til.

Dette med retlen var saa rent umulig; den skiftet
bestandig paa ny vis. Retten i det ene tilfælde var
den svarteste uret i det næste. Var der da intet
uforanderlig retsprincip? Han satte sig og sukket
tungt.

–––-Her gaar jeg og vil tvinge mit syn ind paa

hende! Han reiste hodet og rynket brynene: Det
blir dog noe andet, jeg gjør det av omsorg for hende,
for at hjælpe hende av med frygten. Det er min
pligt fordi jeg ser sandheten og er den sterkeste.
— — Pligt? stønnet han, ikveld holdt jeg paa at
dræpe hende, det er velgjøreren jeg er! Hun lever
paa og ved frygten, jeg ser det tydelig; frygten og
overtroen er hendes gud. Lykkes det mig at ta
disse ting fra hende, dør hun. Kan da et menneske
leve av og trives paa løgn? Som padden i
bække-mudderet og fluene paa møkdyngen?–––-Ett er

sikkert: hun har samme retten som jeg!

Avgjørelsen gjorde ham alt andet end glad. Opgit
la han hodet i armene og stirret ned i tankene.
Floken var værre end før.

Han reiste sig og drev igjen:

––––––Skal hun da ha ret til at tylle i mine

barn alt dette svineriet om arvesynd, helvede og
djævler og skjærsild, om skrifte, og en gammel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free