- Project Runeberg -  Den signede dag /
228

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228

«Da va vakkert a deg, Permand. Ikkje saa han
kan utret nokka her. — Klokka e nedgaat.» Det
sidste sa hun som om hun glædet sig. «No faar
du, Hans, far ette en Iaajert imaara. Eg faar kje
fred før eg ha ordna med met, — saa e du hos os
med han e her. Sia maa eg faa bud ette presten.
Det førgale han Ola aa ho Anna e saa langt unna.»

Hans spurte om hun vilde de skulde telegrafere
efter dem.

Beret laa og tænkte sig om en stund. — «Di maa
vel heim tel begravelsen, saa da kan du gjerna gjær.
No naar di kje fram i lian, aa da kan vel va da
sama. Da e kje stor hygga aa sjaa et gammelt kræk
døy.» En graatrid tok hende. En stund kunde hun
intet si, men da den stilnet, sukket hun: «Saa eg

ha heilt a dokker ail samen!––––Dokker tok

dokkers eien væga; da gjor da kje lettar før ho
saa mor va.––––Ke du, Per, mein om aa
telegrafer?«

Peder stod og hang over sengfoten. Han nikket
bare. Det blev da avtalt at Store-Hans imorgen
skulde fare efter en sakfører og med det samme
sende telegrammet.

Henimot kveldstid kom doktor Green. Merkelig
nok viste han stor taalmodigliet med Beret, blev
hverken sint eller skrek op. Han la igjen noe
pulver de skulde gi hende før de la sig ikveld.
Imorgen skulde han sende litt medicin, hvis noen
kunde komme efter den. Men da han stod ute i
kjøkkenet og trak paa sig reisehyret, sa han fra
fra at de ikke maatte gjøre sig noe haab. I
aare-vis hadde hun baaret paa et daarlig hjerte; nu var
det utslitt, aldeles. Hun kunde finde paa at slukne
hvad tid somhelst.

Efter kveldstid flyttet Peder gyngestolen ind i
kammerset.

«Ke deheran ska bety?» spurte hun mistroisk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:46:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free