- Project Runeberg -  Erindringer / Erindringer fra mine unge aar /
332

Author: Erik Bøgh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tænker jeg“ — var det eneste Forslag, jeg
kunde gore, og det blev naturligvis fulgt.

Efter at vi havde styrket os lidt ved den
varme Morgendrik, begyndte „Tante Mikke“
en overflødig Undersøgelse af: hvor det var
muligt, at Kammeraterne havde „kunnet være
saa slette imod os.“ Hun havde nemlig saa
meget tilovers for mig, at uagtet det kun var
hende, der skulde have været med paa
Hjemrejsen, opfattede hun ikke den skete Uret som
øvet blot mod hende, men mod os begge.

Jeg mente derimod, at det var spildt
Ulejlighed at gruble over den Mulighed, som
var saa tydelig bevist, og søgte at vise hende,
at deres underfundige Afrejse ikke var
fremkaldt af nogen Uvilje eller Skadelyst overfor
hende eller mig, men at den kun var et
Udslag af deres sædvanlige Pappenheimer-Moral:

Wer hat, der musz uns geben —

Wer nichts hat, der soli leben!

Det var jo en almindelig Tro hos
Personalet: at hun, der altid paa Grund af sin
strænge Økonomi havde kunnet betale sin
Gæld, naar de Andre maatte rejse fra deres,
maatte have sammensparede Penge, og da jeg,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 21:41:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eberindr/1/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free