Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
denne Kraft, jeg ved vort forste Mode sporede, vilde
trodse selv en Hovedstads Forforelser."
Her tang hun nogle Meblikke, Johan sad boiet
forover i Loenestolen, han stottede sit Hoved mod
Armen, og skjulte Sinene med Haanden, men han
mcegtede ikke lamgere at behsrfle sin Bevoegelse, han
brod sig heller ikke om at skjule den, han tog Haanden
bort og reiste sig.
„Er det sandt?" udbrod han med en blod og
sittrende Stemme, og hans L)ine lyste, hans Kinder
glodede — hvor han var smuki dette Oieblik, medens
han greb begge Ninons Hoender og holdt dem fast
i sine.
„Er det virkelig sandt, Alt hvad De her fortceller?
Tor jeg troe mine Bren? Det falder saa vanskeligt
pludselig at holde en saa stor Lykke for mulig, efter
at have seet den svigte saa ofte. Det er Dem, der
har vceret min Skjcebnes Leder. Dem, jeg skylder
Tak for Alt! Da jeg fortvivlede, tcenkte De paa
mig, medens jeg tilintetgjort og halv vanvittig
over den Kulde, Deres Blikke viste, forlod Baron
Essingers Huus, beklagede De mig. Da jeg vred mig
paa mit Leie og forbandede min Tilvcerelfe, sadDe ved
min Side; jeg mangler Ord i dette Sieblik til at
sige Dem, hvad jeg foler; jeg vil glemme min Nod,
alle mine Sorger, men dette Nieblik vil jeg huske,
saa lcenge jeg lever. Lad mig nu gaae, jeg maa
bort, for at faae Tid til at fatte mig, hvis De ikke
vil, at jeg stal groede i Deres Ncervcerelse som et
Barn."
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>