- Project Runeberg -  Minder, fortalte af ham selv /
32

(1896) [MARC] Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Frederik den Syvende i Fredericia

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3 2
kongelige Høihed Salen. Dermed gik ogsaa dens straalende
Sol bort; Liv og Munterhed var til Ende.
Det var dog hverken de unge Damers Skjønhed eller
Prindsens friske, livsglade Humør, som bevarede den længste
Erindring om dette Bal. Henimod Morgen, da Enhver endelig
var gaaet til Ro, og selv Vagterne sov, blev der pludselig
Støi i den gamle Fæstning. Alarmtrommerne lød gjennem
Gaderne. — «Hvad er der paa Færde? — Gud bevares!
hvad er der paa Færde ?» raabte halvpaaklædte Skikkelser
ud fra de aabne Vinduer og Døre. Enhver spurgte, Ingen
svarede. Soldaterne kom tilsyne overalt og ilede i Galop
til deres Samlingspladser. Trommernes Hvirvel fortsattes.
Der blev stillet Lys i Vinduerne; det var jo bælgmørkt paa
Gaden. Officererne, som for lidt siden havde figureret i
Dandsesalen, dannede nu en sørgelig Kontrast til de gabende,
søvndrukne Skikkelser, som skjødesløst paaklædte, med deres
Sabel under Armen, tumlede hen til Exerceerhuset eller Raad-
stuetorvet. Da saa Overraskelsen havde sat sig lidt og hele
det fyenske Infanteriregiment blev samlet i snorlig Række og
Geled, kom Prinds Frederik og hans Adjutant tilsyne i fuld
Uniform og med et ironisk Smil, som ikke lod sig mistyde.
Han hilste særdeles høflig omkring i Officerernes Kreds og
udbrød derefter:
«Jeg har ladet Trommerne røre lidt og kaldt Regi-
mentet sammen, for at overbevise mig om, hvor lang Tid
vore Folk behøvede for at gjøre sig færdige til Udrykning,
og jeg tilstaaer, at Regimentet har overtruffet mine dristigste
Forventninger. Lad saa kun Folkene gaae hjem igjen. Der-
med Gud befalet.»
Kronprindsen og hans Adjutant hilste og gik. Hvad
Officererne sagde indbyrdes, efter stiltiende at have seet lidt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 21:43:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ecminder/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free