Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - VIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
temperament, en masse sund praktisk forstand og stor
skarpsindighet naar det gjaldt at forståa, hvordan
mennesker er. Hun ekscellerte i rammende replikker
og vittige karakteristikker av folk og forhold. Men
hvorfor folk var blitt slik eller slik spurte hun sjel*
den om; var det nogen hun ikke likte, lukket hun
sine øine for mulige formildende omstændigheter.
Hun var sin fars datter — datter av rationalistpresten
som hadde kjæmpet for oplysning og sund fornuft,
mot uhygieniske og skittenfærdige folkeskikker, gam*
meldagse og uøkonomiske arbeidsmetoder like meget
som mot fordom, overtro og traditioner, hvis værdi
bønderne erkjendte übevisst, men ikke kunde for*
svare i ord mot presten. Han hadde kjæmpet mot
de nye religiøse strømninger som brøt frem fra men*
neskesindenes dypeste lag, fordi de kom frem til
overflaten grumset av føleri — og det var formodent*
lig aldrig faldt ham ind at den drivende kraft i ham
selv var følelse, det attende aarhundredes følemaate.
Moster omtalte ham altid som «min salig far», men
Ingvild fik tilfældigvis vite mange aar senere, at
hans fordums sognebarn efter bygdetraditionen skal
ha sett adskillig mindre lyst paa denne prestemands
utsigter i evigheten.
Men denne sommeren var moster bare glad og
munter og kjærlig — paa en maate som aldrig tynget
barna, men bare stimulerte dem til at like sig og trives
som spurvunger i solskin. Hun hadde sin yndling
Anine paa besøk, Ingvild og Marit var blitt store si*
den hun sisst saa dem, og de var friske, pene og
freidige barn. Den lille var blitt opkaldt efter hende,
og den lille norske barnepike var en klok og mor*
som og foretagsom lille en, som hun var helt ind*
tatt i. Mosters opfindsomhet var uten ende, naar det
gjaldt at skape hygge og morro for gjesterne, og hun
hadde evnen til at gjøre det paa en saan maate saa
gjesterne trodde, hun moret først og fremst sig selv.
Morfaren var en høi og svær mand, tystlaten og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
