Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
skapet» — men de kunde ikke skjønne hvad Ingvilds
far vilde gjemme paa alt det rasket for. I smaa
flate pappesker laa haugevis med krusbrott og flinteste*
ner. Morkne svarte spaaner med rustne spiker i og tufser
av raattent rødbrunt taugverk paa — ja det var noget
av en baat som en mand hadde været begravet i,
kunde Ingvild oplyse, men da smilte de vantro. Et
halvt broncesverd, nogen pilespisser og en stor fint
tilhugget flintdolk var det jo litt mere mening i at
ha, og de smaa egyptiske glasflaskene som hadde
været til at samle op taarer i og lægge i gravene
pleiet at gjøre lykke. Men de græske og etruskiske
vaserne kunde ikke barna se der var noget pent ved,
det var desuten bare nogen faa som var hele, men
nogen var det bare smaa skaar av og andre var limet
paa en masse steder. Den etruskiske askekisten som
stod oppåa skapet var Ingvild stolt av, fordi for*
ældrene var stolte av den. Der hadde været brændte
ben i den da pappa kom hjem med den fra Italien,
men trods hans protester hadde mamma tømt knokkel*
resterne ut i et silketørklær og begravet dem borte
i bedstefars have. Selv en vildfremmed etrusker
syntes Anine hadde ret til at faa komme i jorden og
slippe at staa i dagligstuen hos fremmede som han
umulig kunde føle nogen interesse for. Faren hadde
forklart Ingvild hvad relieffet foran paa kisten skulde
forestille, derfor kunde hun skjelne Kadmos med
plogen og kjæmperne som holdt paa at komme op
av jorden efter dragesæden. Men det var ikke sær*
Hg godt gjort, saa naar man ikke visste hvad det
betød, var det ikke let at finde nogsn mening i
relieffet. Og den tykke personen som laa oppåa
lokket, indhyllet i etslags badelaken, kunde likegodt
forestille en gammel madam som en etrusker.
Det var det samme med alle de sakerne som Seming
og Anine hadde kjøpt i tidens løp — kubbestoler
og utskaarne rokokkostoler, gamle billeder, halvten
av en utskaaret altertavle med et hodeløst Jesusbarn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>