- Project Runeberg -  Elleve aar /
320

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

320
Frøken Juell hadde mørkt håar som var satt op i en
spiss pyramide paa hodet og var klædd i en utringet
hvit kjole med syttendemaisløife som naadde fra skul*
deren hendes helt ned til kjolekanten. Det var top*
pen av elegance — saan skulde Ingvild huske at sætte
haaret sit naar hun blev stor, og da vilde hun ha
saan kjole med skuldersløife —.
Det sisste nummer paa programmet var «Bergljot».
Da lysene i salen blev skrudd ned tok mamma Ing*
vilds haand og krystet den haardt: «Nu faar du høre
noget som du aldrig kommer til at glemme,» hvi*
sket hun heftig.
Hvis det ikke hadde været for mamma hadde hun
rimeligvis kommet til at glemme det allikevel. For
det var ikke stort hun skjønte, hun var aldeles uten
øvelse i at opfatte deklamation. Hun saa en ældre
dame i sort fløilskjole som stod og lyttet efter mu«
sikken, rar og truende i øinene, og indimellem talte
hun med en stemme som fik Ingvild til at kjende
frysninger nedover ryggen — og saa næsten skrek
hun. Det var mest rart og nifst. Hun længtet efter
at det skulde være over —. Naar hun skottet op
paa sin mor saa hun trods mørket, at taarerne hagglet
nedover Anines ansigt. Ingvild var saa litet vant til
at se sin mor graate, saa det gjorde hende bare endda
værre ilde ved.
Da lyset kom igjen og folk maste mot utgangen
drog mamma Ingvild tilside ind mot væggen i tea*
tersalonen. Hun lot alle de andre gaa ut først, mens
hun dyttet det vaate lommetørklædet rundt om i an*
sigtet sit. «Naa, Ingvild, hvad synes du saa —?»
«Det var saa morsomt. Tusen takk for at jeg fik
være med, mamma,» sa Ingvild velopdragent. Moren
saa ned paa hende, saa lo hun litt: «Naa, jaja— det
var jo godt at du moret dig, barn. — Og nu har du
hørt fru Gundersen,» sa hun sagte. Ingvild følte be*
stemt at hun og moren var langt fra hverandre i øie*
blikket.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:59:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free