- Project Runeberg -  Elleve aar /
326

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326
det blev tørket i luften. Ingvild skjønte at den
ufriske luften i Keysersgate maatte ha plaget moren
skrækkelig. Men hun savnet Keysersgate —.
De maatte mest være i spisestuen alle sammen.
Mamma gik sine erinder om eftermiddagen nu; for*
middagen naar barna var avveien, maatte hun bruke
til at arbeide for pappa. Ingvild kom til at sitte
meget alene med sin far paa den maaten. — Marit
og Birthe hadde fort faatt bekjendte i den nye gaten.
Siden den kvelden da hun hadde sittet hos ham
i den opbruddsøde stuen og fortalt ham røverroma*
ner, hadde hun igjen faatt mod til at være sammen
med ham paa den gamle kammeratslige maaten. Hun
hadde følt, hun var allikevel mere glad i sin far end
hun var rædd for ham, fordi han var syk og fordi hun
ante at han var mere ulykkelig end hun kunde forståa.
Det kjendtes befriende for hende selv at hun turde
det. Übevisst maatte forstaaelsen ha arbeidet sig
frem i hende længe: hun hadde godt visst selv at
hun var feig som drog sig unda ham. Hun visste
godt at han var mere glad i hende end hun kunde
skjønne, men han vilde aldrig forsøke at holde paa
sine barn, naar de løp sin vei for ham. Men det
var rigtig daarlig av hende at hun saa længe hadde
forsøkt at undgaa ham, fordi hun ante at hans sykdom
var haabløs — hun som hadde boltret sig i samvær med
pappa saa længe han var frisk og gnistret av livslyst.
Naturligvis følte hun sig ogsaa vigtig og selv*
glad i rollen som den gode datter, naar hun sat hos
faren, læste høit for ham og saa igjennem posten for
ham. Og andre ganger glemte hun alt andet end at
det var morro, naar han hjalp hende til at finde greie
paa emner som hun halvskjønte og fandt spænding i.
Hun hadde aldeles forbandet lett for sprog — det
blev værst for hende selv i længden at hun altid
lærte saapas meget av et sprog i en fei, saa hun
skjønte saa meget som hun syntes hun trængte naar
hun læste det. Saa gad hun aldrig anstrenge sig for i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free