- Project Runeberg -  Elleve aar /
330

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

330
busker hvittet med spurveskitt, — de fik Ingvild til
at tænke paa de kassene med persille og græsløk
som de fik satt ind i kjøkkenvinduet om høsten. Naar
mamma eller piken hadde tændt beatricen som stod
paa kjøkkenbænken ståk de den avbrændte fyrstik*
ken ned i jorden. Græsløken og persilleplanten
gustnet og døde efterhvert, men kassen stod fuld*
stukket tilslut av fyrstikker. Saa blev det hele hivd
i søplekassen. Ingvild syntes at forhaverne her i
strøket kunde fortjent samme skjæbne. — Men de
smaa forhaverne i Keysersgate*strøket hadde hun
elsket med sentimental og sværmerisk kjærlighet til
hver busk som sprang ut og hver tufs av dagliljer
og floks som begyndte at stikke skuddene op gjen*
nem lokk av skitten issvull. — Jamen takke til da
vel for den rigtige byen - det var nok et melankolsk
strøk paa en maate, men det var hyggelig og, og
kjedelig var det ingen steder der —.
«Naar du ser opover gaten,» sa Henrik, «kan du
se at det ser ut som fortauene løper sammen paa
toppen av bakken? Og se nu ordentlig paa hus*
takene —.»
Ingvild kunde ikke skjønne at hun ikke hadde
sett dette førl Men det var naturligvis fordi hun
visste hvordan det var i virkeligheten — at gaten
ikke løp sammen og husene blev ikke mindre.
Dette maatte hun forsøke at tegne. Onkel Henrik
stablet op bøker paa spisebordet, og nu skulde hun
tegne bare det som hun virkelig saa, ikke det som hun
visste var der. Hun stod ved vinduet og sigtet med
blyanten som han lærte hende —. Dette var noget
nytt, og det var saa morsomt saa hun maatte forsøke
at tegne perspektivtegning i alle sine fristunder. Hun
glemte at hun skulde læse for pappa.
Han sa ingenting. Dette med at de skulde læse
oldnorsk sammen og saan — det hadde vel bare været
at han vilde leke de gamle lekene deres med hende
endda engang. Nu visste han jo at det kunde al*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free