- Project Runeberg -  Elleve aar /
337

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

337
yndlingsdigtere, fordi de andre haanet «maulet». Og
en dag da Robert, søn til den agenten som holdt
paa at gaa fallitt igjen, spurte hende i en haanlig tone,
om hun ikke ogsaa skulde bli fritænker, satte Ingvild
op en mystisk og overlegen mine: aajo, det var nu
meget av det derre som de lærte i religionen som
ikke hun trodde paa, og det gjorde ikke hendes
far og mor heller. Saa det kunde da godt være at
hun blev enslags fritænker ja —.
«Ja da blir du altsaa aldrig gift,» sa Robert be*
stemt. «Du indbilder dig vel ikke at nogen mand
vil gifte sig med en dame som er fritænker? Som
en ikke kan stole et gran paa nemlig — for saanne
behøver jo ikke at være rædde for noget som de
gjør —.»
Ingvild husket sin skolelærdom og satte næsen i
sky: hun blaaste i om hun blev gift. Ja hvis hun
blev doktor for eksempel, eller malerinde eller noget
slikt, saa kunde hun naturligvis godt gifte sig med
en anden mand som var doktor eller maler eller re*
publikaner eller noget slikt, men gifte sig for at bli
en saan almindelig madamøs frue til en eller anden
dum mand, nei tusen slags takk skal du ha, Robben —.
«Altsaa med andre ord, du skal bli bohemdame
du da,» konstaterte Robben forarget, og Ingvild myste
og sa, som hun hadde hørt voksne si, ja hvad visste
han om boheme da — det som Morgenbladet vævet
om — ?
At Robert optraadte paa religionens vegne skulde
ikke gi Ingvild mere respekt for den. Han var en
tynd og blek trettenaaring, svært pen paa en maate,
men det var ikke Ingvilds smak; der var noget rart
usundt over hans penhet. Og han vilde altid late
som han var saa blasert og aldeles ikke uskyldig.
Han antydet — eller fortalte — alt mulig fælt om de
ugifte herrerne som bodde i gaten og om mange av
tjenestepikerne i gaarderne, og han yppet sig mot
smaapikerne med tvetydigheter — de blev ikke det
22 — Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0339.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free