- Project Runeberg -  Elleve aar /
339

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

339
og det om Helvede var ikke sandt, ialfald var det
avskaffet nu, for Gud var ogsaa for frihet og frem*
skridt og Norge, hurra 1 — Gud selv gik i spissen
for fremskridtet som Han hadde gaatt i en skystøtte
foran israelitterne i ørkenen.
Endda visste hun ikke hvilken slutning hun übe*
visst hadde begyndt at trække av det at hun alt
hadde støtt paa saa mange og altid helt personlige
Gudsopfatninger. Først da hun gik til konfirmations*
forberedelse hos en ortodoks luthersk vestkantprest
og fik hans fremstilling av den ortodokse lutherske
Gud fra Homansbyen, skjønte hun det klart: alle
trodde de at Gud var saan som de helst vilde at
Han skulde være. Alle andre menneskers personlige
Gudsbegrep var like uantagelig for hende. Hun
ogsaa hadde tænkt sig Gud saan som hun helst vilde
at Han skulde være. Det var ikke rimelig at hendes
tanker om Gud skulde være rigtigere end alle de
andres som hun var viss paa var gale. Men da
trodde hun altsaa i virkeligheten ingenting. For de
som sa at de var sikre paa, der var ingen Gud til,
hadde heller ingen anden grund tilslut for sin tro
end den, at saan vilde de helst det skulde være. For
eksempel fordi de saa at verden blev ialfald ikke
styrt saan som en Gud efter deres hode maatte styre
den, eller noget slikt. Men naturligvis kunde det
være sandt at der ikke var nogen Gud, fordi om
atheisterne sa det. Og Han kunde være til fordi om
de kristne sa at Han var til. Men hun trodde
ingenting
Tomten bakom husene i Observatoriegaten hadde
været have engang i tiden. Paa en snip av den stod
endda nogen store trær og der var en firkantet kum
dækket med raatne bord. Engang Anna Wilster var
nede hos Marit gik kumlokket sund under hende og
hun datt nedi. Det svarte tykke våndet stod næsten
op til kanten, og desuten fløt hun paa skjørtene sine,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:59:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free