Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
353
fordi der var saa mange praktiske gjøremaal hun
skulde ordne med efter dødsfaldet og før begravel*
sen, sanset Ingvild, at naar hun engang fik satt sig
selv sammen igjen efter denne tidens knusning, saa
vilde hun paa mange maater være blitt ulik mamma
som barna husket hende. Hun skulde leve videre,
paa en maate kunde en kanske si, hun blev mere sig
selv. — Det eneste menneske som hun frivillig og
forsætlig hadde lempet sig efter var borte.
Og hun glemte aldrig at hun hadde været hen*
rykt, midt i alt det andet, over den nye sørgekjolen
sin. Den var av fint lett uldtøi, aldeles moderne av
facon med bærestykke og pyntet med mange rader
blanke sorte mohairbaand. Doktorens frue hadde
bedt om at faa ordne med dette, og hun hadde for*
ært alle tre smaapikerne saanne fine sørgekjoler.
Likkapellet var saa fælt indvendig saa det gik op
for hende paa en ny maate hvor uhyggelig død og
begravelse er. Der var saan masse fremmede men*
nesker i begravelsen saa hun kunde ikke graate —
alle de svarte flosshattene og slørene fik hende til at
føle, det blev uutholdelig hvis hun kom til at graate
naar fremmede saa det. Hvis hun endda hadde hatt
slør som hun kunde ta foran sig, saan som mamma
gjorde. Saa sat hun og saa paa det store bjerg av
bleke vinterlige blomster og stive grønne palmegre*
ner. Lange brede silkebaand med trykt skrift hang
utover fra det. De fleste var grinende hvite, men de
som var farvet gjorde det godt at se paa. Nogen var
i norske og nogen i svenske og danske farver, men
der var nogen farver som hun ikke visste hvad be*
tød. Under denne saaten stod kisten gjemt, og i
kisten laa hendes far, men hun kunde ikke forestille
sig det.
Idet de ordnet sig bakom kisten som blev baaret
ut av kapellet saa hun herr Wilster. Det var han
23 — Undset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>