- Project Runeberg -  Eneboeren paa Johannesskæret / Første Del /
162

(1892) Author: Emilie Flygare-Carlén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162

og saa stærk, at hun mange Gange har slaaet mig omkuld,
men bag efter hjalp hun mig altid op igen, og gør man
hende bare en eneste Smule imod, saa faar man nok at se,
hvor god hun er.

— Men holder De ikke alligevel af hende ?

— Jo, det kan Du stole paa; hun har mere end en
Gang frelst mig fra Fa’rs Spanskrør, og naar jeg har gjort
noget forkert, paatager hun sig Skylden, for hun ved at Fa’r
rører ikke hende.

— Det synes jeg godt om, saa er der dog i det mindste
en god Bund i hende. Og naar jeg bli’r en saadan Herre,
at jeg kan præsentere mig paa Helgenæs, faar jeg vel at
høre, at De er blevet hendes Overmand i Styrke, for det
passer sig ikke, at en Dreng lader sig slaa omkuld, eller paa
andre Maader lader sig kujonere af en Pige.

— Ja, det kan Du sagtens sige. Du kender ikke Elvira.
Men nu Farvel, Georg, og mange Tak skal Du have for alle
muntre Timer og alle de Baade, Du har bygget og tiltaklet
til mig.

Endnu forestod den pinlige Afsked, som Georg maatte
tage med sine Kamerater. Alle havde et hjærteligt og
venligt Ord til ham. Af den brave Premierløjtnant fik han
mange gode Raad, som han aldrig senere glemte.

Den gamle Stormbom, der følte sig højlig smigret af de
gunstige Ord, Chefen havde ytret om ham, forsikrede paa
sin troværdigste og bestemteste Maade, at det var fordømt
kedeligt, at der netop skulde ligge en Skærgaardsskude parat
til at tage imod Georg, før han havde været oppe og gjort
Bekendtskab med det gule Hus i Mastehugget, men han
forsikrede Georg om, at naar han en Gang kom dertil, skulde
han nok mærke, at han blev ventet der af baade Fader og
Moder.

— For — tilføjede Flagskipperen — skønt
Rektifika-t oren herefter kmmer til at hænge som en Invalid ved Siden
af Medaillekjolen, saa har den gamle Flagskipper Erfaring
nok til, at han kan udruste en halv Snes Smaajoller.

— Ja en hel Snes tænker jeg. Imidlertid maa jeg bede
Fabro’r være saa god at anbefale mig til Fru Stormboms
Bevaagenhed. Jeg rejser ikke tilbage til Gøteborg igen, før
jeg faar Brev om at Farbro’r er kommen dertil igen.

Netop som Georg satte Foden paa den lille Skærgaards-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:27:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eneboeren/1/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free