- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
111

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

;
|

SÆTERS KONGSGAARD, 11

Da Signelil vaagnede og rundt om sig nu saa,

Da var det en Kongesen, som paa hendes Arm laa,
Alting var forandret og, alting var godt,

Og de legte!

Begge saa vaagnede de i sit Slot.

Og de legte baade Nætter og Dage.

«Det Sagn syntes jeg om, Karin, har du flere, der ikke
ender med Sorg og Død, saa fortæl eller syng, om du heller
vil, men helst ønskede jeg, at du skulde fortælle; thi naar du
synger, bliver du saa forhexende, at jeg bliver ræd dig».

Og saa var det. Fortællersken var saa helt inde i sit
Emne, og syntes selv at være saa fuldt overbevist saavel
om Muligheden som Sandheden af alt, hvad hun fortalte, at
hendes Fortælling rev hendes Tilhørere ufrivilligt med sig.
Men naar hun sang, fik hendes skjønne Ansigt en saa ube-
skrivelig Ynde paa samme Tid som hun syntes at blive hen-
rykket og ligesom se foran sig det, som Visen skildrede, og
selve Melodien med sit bløde, vemodige Tonefald kjærtegnede
og ligesom fortryllede Øret, saa at man med god Grund kunde
sige, at Sangeren saa fortryllende ud.

Hun lo og slog Øine beskedent ned ved det Bifald hun
høstede.

«Jo, kan jeg Saa», svarede hun, «jeg kan en om en
Bondedatter, som hed Rosalil».

«Som blev lykkelig . . .?».

«Javist blev hun lykkelig .

«Fortæl, fortæl da!»

«Det var engang en Bondedatter, som hed Rosalil», be-
gyndte Karin, og lo endnu en Gang, men nu ad sin Tilhø-
rers Iver, «som var saa fager, at fagrere Mø fandtes ikke i
syv Kongeriger, og Kongens Søn blev forelsket i hende og
vilde trolove sig med hende, men Rosalil sagde: «Hvorledes
skal dette lade sig gjøre, for jeg er fattig og De er rig, og

De eier Stæder, og De eier Slotte, men jeg er blot et fattigt

Bondebarn!» Men Kongesønnen elskede hende saa høit, at
han gav hende sit Troskabsløfte. Men Kongen fik vide om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free