- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
560

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

560 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Ord . . . Den første Stund, De sætter Fod paa svensk Jord
efter denne Dag, og De falder i mine Hænder, skal De aldrig
mere skue Dagens Lys.»

Fogden vilde tale yderligere i sin Sag, men Engelbrekt,
vinkede med Haanden, og Herman Berman og en Skare be-
ridne Mænd red over Broen, tagende Fogden mellem sig.

En Stund efter var Slottet taget i Besiddelse af Engelbrekt,
og Johan Wale med et Par Svende steg i en Baad ved Slots-
bryggen og saaes snart at forsvinde mellem Holmerne i Øst.

Senere paa Aftenen kom Engelbrekt ridende til Söder-
köping. Han havde blot Herman og nogle Bergmænd med
sig. En Mængde Folk var allerede samlet i Staden, og tillige
saaes mange Herremænd skride frem gjennem Gaderne. Den
følgende Dag skulde nemlig det tillyste Møde med Almuen i
Østgøta finde Sted.

Engelbrekt tog ind i et fordringsløst Herberge, hvor han
agtede at tage sig nogle Timers Hvile efter de møisommelige
Dage siden Mødet i Vadstena. Han havde, siden Ringstaholm var
blevet overladt i hans Hænder, gjort en Rundtur langs Kysten
og indtaget alle de smaa Borge og Fæstninger, som der var
opførte, blandt hvilke Rønø var den fornæmste. De fleste var
blevne nedrevne. Blot saadanne Fæstninger, der kunde tjene
til Landets Forsvar, blev staaende igjen. Derfor fik ogsaa
Stegeborg staa igjen med sit høie Taarn og sine vældige Mure
som en Kjæmpevagt for Østgøta-Skjærgaarden.

Men den uhørte Fremgang, som altid hidtil havde fulgt
Frihedshelten, fostrede i manges Sind Avindsyge, og den Magt,
som han udøvede ikke ved tilranet Myndighed, men ved selve
sin Stilling, derved at han var et levende Udtryk for det hele
Folks helligste Ønsker og Bestræbelser — denne Magt for-
færdede dem, der havde glemt, at der fandtes en Almue med
Rettigheder, ligesaa gamle som Sveriges Lov.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0566.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free