- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
573

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PILEGRIMEN. 573

ringe Ting for i nogen Grad at veie op mod den arme
Kvinde, hvis Maal af Forsagelse dog langt overgik hans.

Og hvor han gik, og hvor han kom, saa hørte han
Sønnens Navn paa Folkets Læber, og til dette var hele deres
Haab om bedre Dage knyttet. Men han slog snart ind paa
en Vei i mere sydlig Retning for at skaffe sig Underretninger,
ifald den, han søgte, skulde have trukket sig nedover mod
Kalmar, hvorhen Grev Hans maaske kunde begive sig fra
Kjøbenhavn. Ingen havde dog seet den, han spurgte efter,
og om et Par Dage vendte han atter østover. Thi nu fandt
han tydeligt, at blot nogle af de vestlige Kystprovinser kunde
komme i Betragtning. Kanske vilde Greven endog træffe sin
Frænke paa Oppensten.

Yderligere havde nogle Dage herunder gaaet, da han fik
høre Tale om en Tildragelse ved Rumlaborg, der vakte almen
Forbitrelse, og som bragte ham selv til at begive sig nord-
over mod nævnte Slot. Det var sent en Fftermiddag, han
nærmede sig Trakten, hvor Rumlaborg strakte sine Taarn
mod Skyerne. Han saa fra en Høide paa Afstand Beleirings-
hæren og de Foranstaltninger, som var blevne tagne for at
betvinge Slottet. Men han gjorde en lang Omvei for at
komme mnordom Beleiringshæren og ind paa den Vei, som
fra Grenna ledede forbi Rumlaborg til Jønkøping.

Kommen ind paa denne Vei, havde han ikke vandret
længe, førend en Gjenstand paa Veien bragte ham til at
standse. Det var Kadavret af en ihjælstukken Hest. Det
var øiensynlig et gammelt Dyr, som havde været Gjen-
stand for den ømmeste Behandling. Paterens Øine stirrede
længe paa Dyret, og siden ludede han sig ned og undersøgte
nøie hver Del. Derefter stod han endnu længe med foldede
Hænder, men med Blikket vendt mod Skyerne, saa at om
nogen havde seet ham foran den døde Hest, vilde man have
havt vanskeligt for at afgjøre, om det var Hesten eller noget
andet, der var Gjenstand for hans Tanker. Hvad det nu
end var, saa var han saa optagen af sit Emne, at han ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0579.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free