- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
648

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

648 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Men den anden, Hr. Bengt Stensson, saa sig stolt om-
kring i Kredsen og syntes ikke at have noget imod, at Hætten
derved faldt noget tilbage.

«OQgsaa paa mig kan i regne, gode Herrer og Mena!

Men skal denne vor Beslutning kunne gjennemføres — og
først da, derpaa kan I stole, skal en Rettergang og en Dom
paa fuldt Alvor kunne fældes over Bondeopvigleren — skal

vor Beslutning blive til Virkelighed, maa vi nu ogsaa tænke
paa Maaden at gjennemføre den. Først og fremst, hvem som
skal tale med Kongen . . . jeg kan det naturligvis ikke, ei
heller vor Frænde, Hr. Krister!»

Ridderen saa sig omkring, og en vaklende Skikkelse reiste
sig fra en anden Lænestol noget til Siden bag den, der var
bleven indtaget af Krister Nilsson.

«Ædle Herrer», hørtes en svag, skjælvende Stemme ytre.
«Jeg tror mig at kunne virke noget i dette Ærinde, jeg og
min Broder Biskop Knut i Linkøping. Nok turde det hænde,
at hans Naade, Kong Eriks Øre nu helst skulde ville være
lukket for et Ord af min Mund, siden han med Hug og Slag
tvang mig og mine Medbrødre at skrive Brevet til hans Hel-
lighed Paven om Arveriget og om den ærværdige Fader, Erke-
bisp Olaf, hvilket Brev, som ,I ,vil komme ihu, vi tilintetgjorde
ved et nyt, siden vi var komne tilbage fra Kjøbenhavn, men
da nu saavel den ærværdige Fader, Hr. Erkebispen, som
min Broder Biskop Tomas er mindre at regne paa for Kon-
gen, da turde han endda ikke ugjerne lytte til et Raad af
mig og Biskop Knut».

«Hav Tak, fromme Fader, Biskop Sigge», gjenmælte
Bengt Stensson og bukkede sig for den gamle, i legemlig
Henseende svage Biskop. «Jeg har ingen Tvivl om, at ikke
De og min Farbroder Knut skal kunne indvirke paa vor
Herre Kongen».

«De glemmer dog», faldt Ridder Ture Turesson ind, «at
og3saa den ærværdige Fader, Biskop Knut i Linkøping, har mod-
taget Slot og Lehn af Bondehøvdingen.»

«Jagende Ulv undviger man helst», hørtes Biskoppens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0654.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free