- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
756

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

756 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON,

dog er det min Tanke, at Enighed mellem Rigets Mænd er af
større Betydning, end at den skulde sættes paa Spil ved -
Øjeblikkets Fryd over at have gaaet irette med Overtræderne
af et i Mands Minde glemt Lovbud, helst som de har gjort
det i god Mening og ikke i ond. Saadan er derfor min Vilje
og mit Raad til eder, at det gjorte Valg maa blive staaende;
jeg er forvisset om, at hvis Omstændighederne havde tilladt
et alment Rigsmøde, vilde Rigets Raad have sammenkaldt et
saadant, og hvad som er skeet, kan stadfæstes paa et kom-
mende Møde.»

Med Blikke, der skiftede mellem Forbauselse og Beun-
dring, hørte Herrerne den ædle, høisindede Mands Tale. Lifligst
var Udtrykket i Karl Knutssons skjønne Ansigt. Han tog
ufrivillig et Skridt tilbage, som om han selv havde villet be-
rede Plads for en Størrelse, som han i Begeistringens første |
Øieblik vilde være den første at underordne sig. Men hverken
han eller nogen anden af Herrerne, ei heller de udsendte fra
Borgerskabet, kunde paa en lang Stund faa et Ord for sig.

«Sande er dine Ord, Engelbrekt», begyndte sluttelig den
Borgermester, som nylig havde talt, en gammel Mand med
sølvhvide Lokker om et velformet Ansigt, «men saadan er vor
Mening her i Stockholm, og vi tror, den deles af Rigets Al-
mue, at du, Engelbrekt, skal være Rigets Høvedsmand, dig
kjender vi, med dig har vi engang drevet de grusomme Fog-
der ud af Riget, med dig vil vi leve og dø. Holdtes der ikke for
nogle Uger siden et Møde i Arboga, hvor Valget kunde have
foregaaet uden List og Underfundighed? Da havde vi havt dig
at forestaa Riget, dig, som vi alle elsker og vil vove Liv og
Blod for. Skal Herrernes Vilje gjælde, og Valget som de
har gjort, staa fast, hvem gaar da i Borgen for, at Lov og
Ret skal raade og ikke Herregunst og Vilkaarlighed?*

«Det gjør jeg», udraabte Engelbrekt med et glødende Blik
og med udstrakte Arme, «for Sveriges Rige vil jeg leve og dø,
saa høre mig Gud og Sankt Erik Konge!»

Atter blev det stille i Salen, men nu tog Karl Knutsson
tilorde:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0762.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free