- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 1. Herremænd : Fortællinger /
191

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En Pranger - III. Krostedet i Roest

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

191
sorogedes ved en Moengde store og morke Familie-
portrceter, der vare ophængte paa alle Vcegge, Herrer i
Jernrustninger, i Hofdragter, med udslagne Btadkraver
om den blottede Hals, og Damer i Fiskebeensskjsrter,
med Pintselilier eller en unaturlig og fortegnet Mops i
Hinderne; et fornemt og adeligt Selskab, der fra deres
ophoiede Pladser syntes at betragte hende, den Borger-
lige, med ringeagtende Miner. Hun befandt sig ikke vel
i denne Kreds as Fortidens Minder. Den sidste Rest
af Mod forsvandt hos hende.
Hun ventede norsken en halv Time, inden Dorene
gik op, og et ungt Menneske traadte ind. Han rodmede
ved Synet af^den blege og skMvende Pige, som maatte
notte sig til Stolen, hun stod ved, for ikke at falde.
Imidlertid bod han hende Armen, smilede, som de
Lykkelige smile, og forte hende ind i det norske Vorrelse.
De morkerode Damaskes Gardiner vare trukne frem
for Solen, som skinnede ind igjennem Vinduerne. En
Herre sad ved et Bord, med en Ordensstjerne paa
Brystet. Han var beskæftiget med at gjennemse nogle
Papirer, og syntes ikke at bemoerke de Kommende, for
>Mlie havde ncermet sig ham paa saa Skridt.
^det han hoevede sit Hoved, udstodte hun et Skrig;
hun vaklede og maatte loene sig til Bordet; hendes Ansigt
lyntes forstenet i dets dybe og maallose Overraskelse.
Det var Prangeren, som sad foran hende.
^ „Ja, det er mig," sagde Greven med et venligt
^>mil; „De skal ikke blive bange; jeg er den Samme nu
lom for, og maa ogsaa gjentage de samme Ord: Jeg
har en slet Som han kjender ikke engang saa megen
Hoflighed, at han veed, man byder sin Gjoest en Stol."
Da hoevede Julie sit Hoved, greb den unge Greves

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:00:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/1/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free