Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165
„Desto storre vil min Triumf blive ved at kunne
opfylde dem."
„Altsaa fra imorgen skal denne Kamp begynde, og
hvorfor ikke strax?"
„Som Du vil," svarede han smilende. „Jeg er
rede."
„Og De vil opfylde alt, — alt?" gjentog hun og
traadte ham noermere, medens hun betragtede ham med
et Udtryk, som han udentvivl misforstod.
„Jeg vil opfylde alt, hvad et Menneske er istand
til," svarede han.
„Nu vel! saa voer mild og god, som jeg saa gjerne
vil tro om Dem, og staf Diago sin Frihed."
Calleja havde udentvivl mindst ventet denne Bon,
men han fattede sig oieblikkelig og svarede:
„Har Diago mistet sin Frihed?"
„Han blev foengslet iforgaars, i samme Oieblik han
gik bort herfra."
„Er det muligt?"
„Veed De virkelig ikke det?"
„Jeg veed ikke det ringeste herom. Siden iforgaars
har jeg kun toenkt paa Dig og ikke paa Diago."
„Man paastaaer, at han har sneget sig ind i dette
Huus og opholdt sig her i flere Timer samme Nat, min
stakkels Fader dode."
„Ah! man paastaaer det, og det er formodenlig ikke
Tilfoeldet?"
„Jo, ganske vist, han tilbragte to Timer her, men
i dette Vcerelse, i mit og i hans Soster Joaquinas
Selskab."
Stemmen, hvormed dette Svar blev givet, var svag
og oengstelig, som om hun frygtede for at mishage Calleja.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>