- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 15. Gjøngehøvdingen og Dronningens Vagtmester /
114

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gjøngehøvdingen - 9. En Fælde

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114
behove kun at folge mig En for En. Gaa ikke til nogen
af Siderne; hvorvel Havet er lagt til overalt i denne
Vinter, skoerer Strommen dog Isen bort, og forgangen
Uges Toveir har gjort hende tyndere. Naar I Holde det
lille Lys, som flimrer igjennem Hornruden fra Tappenoie
Kro, ret foran, saa ere v i snart ovre, lad Rytterne da se,
om de kunne hitte den Vei. Kom, A n’ M a ri’! giv mig
din Dreng at boere. D u er vel troet af at gaa saa langt
med ham?"
I b tog Barnet i sine Arme og skred foran ud paa
Isen, de Ovrige fulgte hans Skridt, En efter En.
„D e t er ellers Skade, at vi har Fjenden for os
inat," hviskede han til Abel, som gik ham noermest, „for-
var der ingen Svenske, saa var her et deiligt Andetrcek;
hor blot, hvor de surre, mens de flyve ind over Landet."
Efter at have fulgt sin Forer en T id lang, naaede
Skaren over paa Holmen, som var omgiven as store Graa-
steen, indenfor hvilke man hist og her saae Buske af Lyng-
ris og Marehalm eller en enkeltstaaende Tjornebusk at
hoeve Toppen over Sneen. Skjondt Havet var tillagt, saa
langt D iet kunde naa ud over Prcests Bugt, hortes dog as
og til den hule og susende Larm af Bolgebruddet under
Isen, men Ingen agtede lcengere derpaa, og Gjongerne
gik iland paa Holmen.
„S e saa, i Guds N avn!" udbrod I b og satte sig
paa en af Stenene. „N u have vi igjen saft Land under-
vore Fodder, og al Fare er forbi. Ikke heller kan Svensken
naa os med Bossen, som jeg var mest bange for. Lad os
nu sprede os ad langs med Stenene, for saa langt gaaer
Landet, og vcer ikke bange for at gjore lidt S to i; lad dem
kun hore vore Stemmer, kanske vi saa dem lokkede ud paa
Isen efter os."
„Tager jeg ikke feil," udbrod en af Gjongerne, „saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:04:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/15/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free