- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 15. Gjøngehøvdingen og Dronningens Vagtmester /
151

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gjøngehøvdingen - 12. Et Tærningspil

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151
„D et gaaer om igjen!" udbrod Capitainen. „Jeg
saee ikke Kastet."
„Nei, det gaaer ikke om !" svarede Tange med en
fortvivlet Bestemthed. „R et maa have sin Gang."
„N u vel da!" vedblev Manheimer, „v i spille kvit eller
dobbelt om Resten as Knapperne. Laan mig Koften."
Tange rakte Koften hen paa Loibcenken til Capitainen,
som med sin Kaarde filede de sidste Knapper af.
„K vit eller dobbelt!" gjentog Tange, hvem Lykken gav
Mod. Han samlede Terningerne og rystede paany. Der
faldt to Enere. Manheimer udbrod i en skadefro Latter
og flog med sine Sporer i Betrcekket paa Loibcenken. Turen
var til ham at flaa. Ved det forste Kast viste Terningerne
paa syv, men neste Gang laa der tolv Dine paa Bordet.
Capitainen havde vundet.
Manheimer strog sin Knebelsbart og viste leende sine
hvide Tender, medens Tange sank tilbage og skjulte sit
blege Ansigt i Henderne.
„M ord og Boddel!" raabte Manheimer efter i nogle
! Dieblikke at have ladet sit B lik hvile paa den fortvivlede
> Capellan. „H vor Han dog er et stort Barn, at blive
! forknyt for saa lidt. Jeg har kjendt en Adelsmand, som
s paa en Aften spillede to Herregaarde bort og sin Slegfred
j dertil, uden at der kom saa meget som en Rynke paa hans
- Ansigt; og Han hcenger medDrerne for ti Solvknapper.
) Siden de synes Ham saa dyrebare, saa behold dem,
i behold dem allesammen. Jeg skal ikke vcere Den, der
l derover Ham Kjcerestens Gave."
Med disse Ord flod Manheimer Knapperne over til
? Tange.
„M ener I det virkelig?" udbrod Tange tvivlende.
» „Jeg scetter stor P ris paa disse Knapper, fordi de ere
s en Skjoenk fra min Kjcereste."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:04:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/15/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free