- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 15. Gjøngehøvdingen og Dronningens Vagtmester /
639

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dronningens Vagtmester - 21. Slutning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

639
Udsigt til at bringe Danmarks Krone paa sit Hoved rykket
betydeligt tilbage. I Svenskernes Leir herskede der en
usædvanlig Tavshed, inde i Byen havde den almindelige
Glcedesruus endnu ikke lagt sig, man jublede og sang i
Gaderne. Alle disse Mennesker havde lidt under den
M e s Ulykke, Enhver havde sin Deel i Seiren.
I b sogte Svend og fandt ham i hans B olig. Gjonge-
hsvdingen havde deeltaget i Kampen og var bleven saaret
i Skulderen. Det var for morkt i Vcerelset, til at I b
kunde bemorrke den skrcekkelige Forandring, der under hans
Fravorrelse var foregaaet i Svends Ådre. Han sad i en
Krog ved Kaminen, stille og sammenboiet, og svarede kun
tort og utydeligt paa Vagtmesterens Sporgsmaal.
„D u er saa tavs lasten," udbrvd I b ester at have
fortalt alt, hvad der stod i Forbindelse med Ingers Red-
ning. „Hvorledes er det gaaet D ig i den Tid, jeg har
vceret borte?"
„G o d t!" sagde Svend.
Fb fattede den trvsieslose Tone i dette S var og
rykkede Sagen ncermere.
„O g Karen Elsebeths?" spurgte han lidt efter.
„H un er gift med sin Fortier, Junker R ud!"
„A a, Herre Gud! lille Broder! er det saadan fat
med D ig ," svarede I b dybt bevcrget og slyngede sin Arm
om Svends Hals. Svend skjulte sit Hoved ved hans
Bryst, I b folte den heftige Skjcelven, som gjennemfoer
hans Legeme.
Da Svend atter hcevede Hovedet, lceste Vagtmesteren
i hans B lik mere af det menneskelige Hjertes gaadefulde
Historie, dets Lidelser og Smerte, end noget Sprog vilde
vcrre istand til at udtrykke. Svend vedblev lcenge at
tie, han var gaaet hen til Vinduet og skottede Hovedet
imod Posten, medens han stirrede ud af Ruden. Veiret

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:04:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/15/0647.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free