- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 3. Strandrøveren /
80

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80
uanseete, saa blottede for al den Indflydelse, som Voeb-
neren havde til sin Tjeneste, turde byde ham Stangen,
eller kunde gjore det med Held. Det var ogsaa blot i
en inderlig Hengivenhed og Trang til at gjengjcelde
Faderens Velgjerninger paa Bornene, at deres eneste
M agt bestod; men denne faste og urokkelige V illie, der
gaaer med hcevet Pande mod alle Hindringer, der knuses,
men ikke boies, besidder ogsaa en storre og mere ube-
grcendset Voelde, end Verden i Almindelighed antager.
Saaledes som Totting paa sin Side, kcempede de
paa deres, og hidtil havde det bedre Princip seiret.
Heine Jenicke og Marsken vare strax efter Forhoret
dragne ned til Gravensgaard. De tyske Leiesvende, der
horte til Borgens Indkvartering, streifede omkring i
Egnen. Vcebneren var saa godt som ene paa Slottet.
Vistnok vilde han desuagtet let have kunnet forhindre
Christines Flugt, men det laa ikke i hans Plan. Tvert-
imod onskede han helst, at hun maatte faae Leilighed til
at undvige, og forst efter at hun havde forladt B arrit-
skov, vilde han enten soge et M iddel til at tilintetgjore
hende, og tillige Forringer, hvem han siden det mis-
lykkede Overfald paa Borgeir i lige Grad frygtede og
hadede, eller idetmindste bevirke, at hendes Brode vandt
storre T iltro og Sandsynlighed i Marskens Oine.
Medens han overveiede dette, ncermede Aftenen sig,
og endnu var intet gjort. Svendene pleiede forst at
vende sildig tilbage, og i Almindelighed i en saa bevidst-
los og beruset Tilstand, at de vare uskikkede til ethvert
Foretagende. Vcebneren maatte endelig bekvemme sig til
at besoge Vcertshuset nede i Kirkholm, hvor vi traf ham
den forste Aften, og hvor han kunde voere sikker paa at
finde dem han sogte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:01:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/3/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free