- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 6. Broget Selskab /
120

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120
M
-A
E
’.
- .»i, -
>7!W;^lr
f - V"
.
I ? N » » »
af, for hvad hun tog fra Folkene gik i hans Lomme.
Selv undte hun sig heller ikke noget, hun kunde ncesten
leve af at se Andre spise. Med Herskabet huserede hun
som med Folkene, havde hun forst sagt ja, nyttede det
ikke at Greven sagde nei. Han provede det heller aldrig.
Der var kun En, som ikke boiede sig for hende, det var
Hr. Balter Ramel, den unge Loitnant i Livgarden, som
kom saa hyppigt til Flodstad i den sidste Tid, i Selskab
med den yngste af Grevens Sonner. Han kunde faae
Fru M artha til hvad han vilde, hun havde vceret hans
Amme fra hun kom til Grevens, sagde Nogle, hun
havde siddet og solgt saltede Fisk i Gotheborg, fortalte
Andre. Hver Gang hun saae paa Hr. Ramel, smilede
hendes steenhaarde Ansigt, for ham var der ingenting
for godt. Der var En til, som smilede naar Loitnantcn
kom ridende, det var den unge Baronesse. Derfor syntes
Fru M artha saa godt om hende, og de Tre holdt altid
sammen. Forst kom Hr. Balter Ramel een Gang om
Ugen, det var fra Loverdag Aften til M andag Morgen,
saa kom han om Onsdagen med, tilsidst kom han noesten
hveranden Dag, og altid havde han noget Skramleri i
sin Vadscek, som ikke kunde taale at trykkes, saa en tosset
Blomst i en stiv Papirstut, saa en Mske til Garn-
vindseler, saa en smcekker Ridepisk af lysegult Skind, den
kunde floite, naar man pustede i den tykke Ende. Alt
dette skulde den unge Baronesse have. Hun stod oppe
i Taarnvinduet og speidede langt ud over Egnen, og
klappede i sine hvide Hcender, naar Ler kom en Rytter
i blaa Kappe med hvide Snorer, nede paa Veien.
Dette fortalte Tjeneren, da han forst havde faaet
Leilighed til at ytre sig. Det var saa behageligt at tale
med Baronessen, hun afbrod ham ikke og syntes at lytte
- ^

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:01:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/6/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free