Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
129
T id tog hyppigt bort fra Ulvborg for at besoge en
Sloegtning nede i Tårum , hvergang kom han tilbage
samme Aften. Denne Fcavcerelse glcedede G ilge sig
over; im idlertid var han den Bedste. M en det hoenger
bestemt ikke rigtig t sammen med den Slcegtning, toenkte
han. D er stikker noget under, som v i maa se at finde
ud af. Saa satte han Jes Vonge til at gaa paa Lur-
ester Offe og lovede ham en god Belem ring, naar han
kunde skaffe ham noget at vide.
Nede paa Voldborg gik a lt t il som det pleiede.
Hervert vedblev at handle med Heste, kjobte og solgte og
drog til Marked, blot ikke med den samme Lyst som i
Sigverts T id. Han var bleven blegere end for, den dybe
Rynke over Oinene kom stedse mere tilsyne. Mammen
udforte en Husmoders G jerning og lod til at gjette alle
hans Onsker. Hun var ogsaa den Eneste, af hvem han
taalte nogen Modsigelse.
En Aften sad Hervert med begge Hoender under
; Kinden og saae ud ad detaabneVindue. Mammen sad
l henne ved Bordet og vandt Garn. D er var gaaet en
l lang T id , hvori Ingen af dem talede til hinanden.
Det er et ensomt L iv, D u forer her, sagde Mammen
, endelig.
Jeg faaer at finde mig i det, svarede Hervert, og
s saa tav han igjen.
Det er altsammen hendes Skyld, foiede den gamle
» Kone til.
Jeg har glemt, hvis Skyld det var, sagde Hervert.
Den ene S taal og den Anden Steen, det gav Ild ,
r naar de modtes, I passede heller ikke for hinanden. D u
l vilde regere, og hun vilde ikke lystre.
Saa kom det an paa, hvem der var stoerkest.
Herverts Krsnike. 9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>