- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 8. Hedemanden og Diggrevens Børn /
43

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

43
wdt, snarere saadan graagult som Maanen i en D is, og
Jeres Haar ligner livagtigt sveden Uld. Se b lo t!"
Saaledes talende lagde han sin Haand paa Skole-
mesterens Hoved, og fsr denne kunde hindre det, holdt
David hans Paryk hen over Bordet og lod den gaa
rundt blandt Gjcrsterne. Det var et morsomt S yn at
betragte Skolemesterens Vrede ved dette Optrin. Hans
Oine spillede, han blev ildrod i Ansigtet og snappede
efter Veiret; en saadan Forhaanelse var endnu aldrig
overgaaet ham. De Omkringsiddende udbrode i en ved-
holdende Latter, som end mere forbitrede Skolemesteren.
„Naa, naa, Jeremias! bliv ikke vred! sagde Negeren,
„ I seer jo ud i Ansigtet, saa rod svin om I havde
voeret med at puste til Ilden i Helvede. Der har I
Jeres Paryk igjen!"
Med disse Ord satte han Parykken bagvendt paa
Eiermandens Hoved, saa at Pisken hang i Flugt med
Noeseu, men det kom dog ikke til videre O ptrin imellem
dem, thi i det samme reiste Herskabet sig ved den anden
Ende fra Bordet, og Fiskerne gjorde ligesaa.
Det varede temmelig llenge, sor Dansen kom igang;
man ventede paa Anforeren sor Musikanterne og kunde
ikke begribe Aarsagen til hans lange Dvcelen, da han
ved saadanne Leiligheder pleiede at indfinde sig til rette
Tid. Endelig hortes dcempede Toner af en Fiol udenfor
Gaarden, og lidt efter blev Simon Spillemand, som han
almindelig kaldtes, i T rium f fort hen til det for ham
bestemte Soede. Det var en temmelig hoi, sveerlemmet
Mand med lysegult Haar og graa Oine. Der laa noget
skummelt i hans Ådre, hvilket isoer fremtraadte, da han
med en fortrukken M ine hilsede paa Brudeparret.
„N aa! her er jo Liv og Gammen overalt!" sagde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:02:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/8/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free