Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
muntert Stykke paa Skalmeien. Timianen duftede, og
Solstraalerne brodes i Vanddraaberne, som perlede paa
Straaene. I Falks Have sad en ung Pige i et Lyst-
huus af Syrener; den lette Rodme, som Morgenluften
fremkaldte paa hendes Kind, kloedte hende smukt, hendes
morkeblaa Dine hvilte paa en nylig plukket Rose, som
hun tankefuld afbladede.
„D u Kjoere!" udbrod i dette Oieblik en klar Stemme,
og en livfuld Skikkelse traadte ind i Lysthuset. „Troeffer
jeg D ig endelig! jeg ledte efter D ig oppe i Voerelserne,
og saa sidder D u her, ifoerd med at odeloegge mine smukke
Roser, hvor noenner D u det, Anina?"
„Dens Blomstringstid var ncesten endt, kjoere
B ianca!" sagde hun med et Suk, „om nogle Dage
vilde den voeret vissen."
„Just det forhoier din Brode; jo kortere dens
Blomstren varer, desto storre Uret gjor D u i at ode-
loegge den. D u stakkels Rose! jeg vilde ikke vcere i dit
Sted."
„O g dog har vort Liv saare meget tilfcelles med
den!" bemoerkede Anina. „Denne Blomst fortjener ingen
Beklagelse, den blev tilintetgjort midt i sin Glands, uden
at kjende til den gradvise Oplosning, hvori Forgoengelig-
heden fremtræder; det forekom mig altid, at man var
lykkeligere, naar man aldrig kjendte Vaaren, end naar
man ved den tillige kjender Efteraaret og Vinterens
Storme og forgaaer i dem."
„V ist ikke, A nina !" svarede Bianca med et fyrigt
B lik. „Vaaren er saa smuk, saa yndig, og den Lykke,
den giver, erstatter fuldtvel den efterfolgende Vinter; vi
skulle ret nyde den, gloede os i Solskinnet og binde den
til vor Fremtid, og naar saa Vinteren kommer, og den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>