- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 8. Hedemanden og Diggrevens Børn /
186

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186
engang er vant t il at have m in V illie , jeg kan ikke finde
mig i andet. Dernoest gjor jeg endnu en Betingelse,
og det er: ubrodelig Tavshed; Ingen, ikke engang Kei,
maa vide en Stavelse af hvad v i her have ta lt sammen.
E r De v illig til at indgaa herpaa?
„Je g er jo nodt d e rtil," sagde Theodor med et Suk,
„siden det er Deres Onske, og det ikke kan vcere ander-
ledes!"
D er var forlobet otte Dage, siden Kei talte med
Johanne. Han havde im idlertid vceret et Rov for de
meest modstridende Folelser. Han besluttede flere Gange
at gaa over t il Halkjoer, gjore F ru M eldal et Bcsog
og forlange Johanne i Tale for at faa en ncermere F or-
klaring af hende; hvergang var han vendt om paa Halv-
veien, der var noget i hans In d re som holdt ham t il-
bage. Han ventede at Johanne skulde skrive han: til,
og faldt paa hundrede forskjellige Ideer, som han atter
forkastede. Kei var bleven et andet Menneske i den sidste
T id ; hans Besindighed, hans rolige, kolde Overloeg var
svunden. Han kunde ikke lamgere udholde den pinlige
Uvished, hvori han levede, og begav sig paa Veien til
Halkjcer. Han ncermede sig Gaarden. Hans Hjerte
bankede, hans Aande var kort og trang; han skoelvede,
da han lukkede Ledet efter sig, han standsede ved In d -
kørselen. D yb Ro herskede overalt, det var saa stille
og uhyggeligt derinde, intet Lys, skjondt det allerede
begyndte at blive sildigt; da han saae op mod V in -
duerne, bemoerkede han at alle Gardiner vare sanunen-
trukne. Hans T rin gjenlode paa den rummelige Gaards-
plads, han blev tvivlraadig staaende nogle Oieblikke som
om han betoenkte sig, derpaa ilede han op od Trappen
og bankede paa Doren. Hvert S la g af den voegtige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:02:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/8/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free