- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 32. Aarg. 1919 /
171

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 26. juli 1919 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

arbeider i stor stil angaar. Jeg tror jeg har klart for
mig betydningen av vort lands elektrificering, men
paa den anden side maa man ta økonomiske hensyn,
og vi maa indrette os efter forholdene slik som de
nu engang er. Vi kan ikke i et land med mill.
indbyggere indrette os paa samme maate som i et
land med ioo millioner indbyggere og især ikke, som
naar i dette specielle tilfælde, gode resultater kan op
naaes med langt mindre omkostninger, end hvis hr.
Traaholts plan skulde realiseres.
Jeg forbeholder mig forøvrig at komme tilbake til
denne sak i forbindelse med det standpunkt som Norsk
Elektroteknisk Förening maatte indta.«
Driftsbestyreren fremholdt i anledning av direktør
Bache-Wiigs skrivelse at der i vedkommende møte i
Departementet forøvrigt kun hadde været én mening
om ønskeligheten og nødvendigheten av institutet.
Han meddelte videre at direktør Larsen paa møtet i
Elektricitetsverkernes Förening hadde anbefalt at man
paa sakens nuværende stadium ikke uttalte sig om
detaljer og foreslog vedtat en resolution hvori man i
sin almindelighet gav tanken sin tilslutning. Matt
burde saaledes ikke paa sakens nuværende stadium ta
op til diskussion spørsmaalet om tilknytning til høi
skolen, idet man derved let kunde resikere at planen
ikke blev realisert og saaledes forspilde den chance
man nu hadde.
Ingeniør J. C. Holst antok at man, da der var saa
faa tilstede, burde begrænse sig til en uttalelse om
tilslutning.
Professor Jacobsen uttalte at det væsentlige ved
denne sak var den maate det hele organiseres paa.
Alle var taknemmelige for at dette forslag var frem
kommet og for ethvert tiltak til elektroteknikens fremme.
Han uttalte sin fulde tilslutning til direktør
Wiigs skrivelse og kunde kun gaa med paa at støtte
driftsbestyrer Traaholdts forslag hvis det i uttalelsen
uttrykkelig blev henvist til direktør Bache-Wiigs skri
velse. Da saken er av saa stor betydning, maa den
være bekjendtgjort paa forhaand og burde derfor ut
sættes til første ordinære møte. Subsidiært kunde man
nedsætte en komite som kunde fremkomme med for
slag. Som medlemmer av denne komite foreslog han
valgt dir. Bache-Wiig, professor Bragstad, driftsbestyrer
Traaholdt og ingeniør J. C. Holst. Han fremsatte
forslag om utsættelse.
Driftsbestyrer Traaholdt hadde selvsagt intet imot
at saken blev utsat men hadde den opfatning at De
partementet ikke fandt utsættelse heldig.
Driftsbestyrer Garstad var enig i at saken burde
utsættes men forutsætningen herfor var at man ned
satte en komite.
Direktør Bjerke meddelte at man i det netop sted
fundne møte i Elektricitetsverkernes Förening var blit
enig om at en utsættelse ikke var heldig og antok
forholdene heL maatte ligge likedan an.
Driftsbestyrer Garstad bemerket i den anledning
at en utsættelse i Elektricitetsverkernes Korening vikle
bety en meget længere utsættelse end i denne förening.
Professor Jacobsen advarte mot at man i sin al
mindelighet gav forslaget sin tilslutning idet man der
ved ogsaa stiltiende gik med paa den valgte organi
sation uten tilknytning til Høiskolen.
Ingeniør EckhoJ meddelte at han av vedkommende
møte i Departementet hadde faat den opfatning at
Departementet ansaa spørsmaalet om tilknytning til
Høiskolen eller ikke for meget væsentlig. Han vilde
derfor ikke anbefale at man vedtok en almindelig
resolution om tilslutning til forslaget idet dette meget
let kunde optas som om man gav den foreslaatte or
ganisation sin tilslutning.
Professor Bragstad meddelte at han efter sekretæ
rens uttalelser ikke kunde gaa med paa en almindelig
uttalelse om tilslutning og derved stiltiende gaa med
paa den foreslaatte organisation. Han anbefalte ut
sættelse.
Driftsbestyrer Garstad fremhævet nødvendigheten
av at der nedsattes en komite og uttalte at institutet
absolut burde ligge under Høiskolen.
Driftsbestyrer Traaholdt uttalte at det ikke hadde
været hans mening at man ikke skulde utnytte de
saker og kræfter man allerede har ved Høiskolen,
men den elektrotekniske avdeling stod ikke rustet til
at ta op alle de opgaver som her föreligger. Han
var ræd for at det kun skulde resultere i en utvidelse
av Høiskolen og advarte mot utsættelse.
Ved votering blev utsættelsesforslaget vedtat med
r 3 mot 3 stemmer.
Paa forslag fra professor Jacobsen blev følgende
herrer valgt til medlemmer av komiteen: driftsbestyrer
Traaholdt, professor Bragstad, direktør Bathe-Wiig,
direktør Bjerke, ingeniør J. C. Holst.

*


Den fungerende formand refererte dernæst følgende
til föreningen indkomne forslag om
opretielse av en svakst/-øm-dektroingeniørlinje
ved Den tekniske Heiskole
fremsat av avdelingsing. M. L Kristiansen, avdelings
ingeniør Hermod Pettersen og avdelingsingeniør Joh.
Storstrøm:
I den elektriske svakstrømsbranehe er der förtiden
i vort land mellem 50 og 60 stillinger, hvis indeha
vere enten er utdannet som svakstrøms-elektroingeniører
eller for hvilke en saadan utdannelse nødvendigvis bør
være forutsætningen.
Med den sterke utvikling som allerede er begyndt
her i landet paa dette omraade, og som sikkert maa
forutsættes at ville fortsætte — og i betragtning av
de store og for landets økonomiske liv betydnings
fulde opgaver, som föreligger til løsning bl. a. for
telegraf- og telefonvæsenet samt for den private industri
i denne branche, vil der i de nærmeste 10 aar være
behov for mindst 100 ingeniørutdannede svakstrøms
teknikere i offentlig og privat virksomhet. Naar man
regner med en aarlig avgang av ca. 10 % skulde der
hvert aar behøves en tilgang av mindst 1 o nyutdan
nede svakstrømsingeniører.
Efter anstillede undersøkelser er vi kommet til det
resultat, at behovet i de nærmeste 10 aar antagelig
vil fordele sig saaledes:
No. 21, 1919 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 171

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:53:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1919/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free