- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 32. Aarg. 1919 /
190

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 18. august 1919 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

en strøm J0 tilsvarende den kapacitive jordslutnings
strøm Je. Da disse strømme er forskjøvet i fase i8o°,
ophæver de hverandre, og strømmen ved jordslutnings
stedet blir = o.
Pilene i fig. i angir strømforløpet. Jordslutnings
stedet blir befriet fra den kapacitive jordslutningsstrøm,
som opsuges av drosselspolen, saaledes som vist i fig. 2.
Ved oscilgrammer er det paavist, at spændingen
paa den jordsluttede fase efter slukningen av lysbuen
stiger langsomt i samme forhold som spændingen paa
drosselspolen avtager.
Paa samme tid falder spændingen langsomt paa
den sunde fase.
Den langsomme stigning av spændingen umuliggjør
enhver lysbuedannelse.
En jordslutning av 1000 av kilometer 10 kV led
ning lar sig likesaa let utkoble som 100 av kilometer
50 kV ledning uten funkedannelse eller med kun smaa
punktformige funké.
Det kan saaledes antas at ved anvendelse av jord
sluttede drosselspoler alle forbigaande jordslutninger,
som f. eks. tordenveir, fugler, ituslaatte isolatorer osv.
ikke som før behøver at føre til staaende lysbue.
Denne antagelse er bekræftet gjennem praktiske
forsøk, og prof. Petersen mener, at fjernledningers
hovedforstyrrelsesaarsaker hermed er fjernet.
J. J. Thoresen.
Aalesunds og Omegns Aktie-Telefonsamlag
kunde 1. august d. a. feire sit 50-aars jubilæunn Tele
fonen var dog indfort i byen tidligere, idet daværende
telegrafassistent Jens J. Anderssen nogle aar forut var
begyndt privat telefondrift paa stedet. Da han forlot
Aalesund, overdrog han anlægget til telegrafbestyrer
Endresen, som i 1893 overdrog det til et for øiemedet
dannet aktieselskap. Selskapets kapital var kr. 10000
og er ved senere utvidelser nu 60000 kr. Ved ut
gangen av forrige aar hadde selskapet 1318 apparater.
Bestyrelsens formand har den hele tid været byfoged
A. J. Rønneberg.
I 1917 blev en ny central tat i bruk, efter anbud
levert av Elektrisk Bureau i Kristiania. Centralen er
bygget efter centralbatterisystemet med en kapacitet
av 2800 nummere. I et festskrift, utgit i anledning
av jubilæet, heter det: »Bestyrelsen har ikke et øie
blik angret, at den antok et norsk selskaps anbud. «
— Konkurrencen stod mellem Elektrisk Bureau og
Western Electric Co.
Elektriciteten og1 Industrien.
En ny metode for at finde malmgange. En svensk in
geniør fra Diamantborings A.-B., Stockholm, har de sidste tre
uker søkt etter malmgange ved et par av Røros kobberverks
gruber — elter en ny metode ved hjælp av elektricitet, fortæller
A. i »Fjekl Ljom*. Ved et litet høispændt akkumulatorbatteri
med optil 20 000 volt spænding og 500 perioder i forbindelse
Telefon 1605 — Redaktør: Berg-Jæger. — Daas gate no. 18.
med en ledning ledes strømmen i jorden ved to poler. Inden
et saaledes begrænset felt kan ertsgange høres ved hjælp av et
par i jorden nedstukne slaalspidse i forbindelse med ledning og
en liten felttelefon. Man kan altsaa endog i meget store dypder
nu høre om der iindes malmgange av nogen betydning i fjeldene
og endog kunne angi deres omtrentlige dypde under overllaten.
Et stykke nord for Storwarts grube mener man at kunne paavise
et betydelig malmfelt. Rigtigheten herav vil bli konstatert ved
diamantboring av samme selskap. Hvis metoden holder hvad
den lover, vd den aapne store muligheter for opdagelse av
malmgange i vort land med sine mange for det meste jorddækte
fjelde og lier. Specielt for Røros verk, hvis gruber for en stor
del er uttømt og hvor man væsentlig kun har temmelig smaa
malmgange til sin raadighet, vil det være en livsbetingelse at
nye felt opdages om det skal bestaa i konkurrancen. Av meget
stor betydning er det ogsaa, at man paa forhaand faar vite et
inalmfells utstrækning, for at driften kan anlægges mest mulig
økonomisk. Ved Foldals og Løkkens verk er ved denne metode
nylig store forekomster paavist og delvis allerede kontrollert ved
diamantboring.
Stort kraftselskap under dannelse i Opland fylke. Paa
møte den 28. juni paa Fagernæs blev ifl, »Verdens Gang* re
præsentanter for 14 herreder og Gjøvik by enig om at søke
dannet et interkommunalt kraftselskap. Et av overingeniør Nils
Anker utarbeidet detaljert utkast til overenskomst blev endelig
vedtat som den samlede komites enstemmige indstilling. Saken
gaar nu til vedlagelse i de enkelte kommunestyrer. Første ut
bygning omfatter installation av 12000 hk. i Faslefossen samt
anlæg av en stamlinje herfrå til Gjøvik og Toten med avgreninger
til Torpa og Snertingdal. Samtidig med denne utbygning skal
selskapet erhverve en række andre kraftkilder, som med rimelig
regulering kan utbygges for en installation av over 40 coo hk.,
heri iberegnet kraften fra Faslefossen. Til første utbygning samt
erhvervelse av vandfaldene vil der trænges ca, 7 mill. kroner.
Hertil kommer de nødvendige beløp for kommunernes egne led
ningsnet som utredes direkte av de interesserte herreder.
Elektricitetsverket i Ogndal. »Indherred* skriver; Elek
tricitetskommiteen i Ongdal antar at verket vil kunne begynde at
levere strøm inden oktober maaned d. a. Der er fastsat følgende
tarif: Strøm til lys 300 kr. pr. kW. uten begrænsning i brukstid
og bruksmaate. Strøm til kraft 15 ore pr. kW time naar det
bennyttes ved dagslys, 35 øre pr. kW. time utenfor dagslys.
Maaling av strøm til kraft sker ved dobbelt tarifmaaler. I inaalerleie
betales pr. aar 3 kr. for vippe og IO kr. for dobbelt tarihnaaler.
Kraftoverføring fra Laksefjorden til Kirkenes. A/S Syd
varanger har ifl. »Sydvaranger* sendt andragende om regulering
og utbygning av Adamsfossen i Laksefjorden. Kraften skal over
føres til Kirkenes for bruk til driften her. Langlinjen blir 16,5
mil lang. Der skal kunne skaffes ca. 10 000 elektriske hk. paa
konsumstedet Kirkenes.
Bøker, kataloger etc.
Statistisk aarbok for kongeriget Norge, 38. aarg., 191S
Utgit av Det statistiske Centralbyraa. — I kommission hos II..
Aschehoug & Co.
Denne aargang av Statistisk aarbok er redigert i alt væ
sentlig overensstemmende med tidligere aargange med tilføielse
av de nyeste opgaver paa de forskjellige omraader. Der er
indtat følgende helt nye tabeller: tabel 64: Kreditforeninger i
virksomhet ved utgangen av 1917, tabel 65: Offentlige utlaan
mot pantobligationer ved utgangen av 1916, tabel 8S: Gjennem
snitslønninger april 1918, tabel 89: Arbeidstidens længde i 1916
og 19iS inden bedriftsgrupper med gjældende tarifavtaler, tabel
90: Arbeidstiden i mai 1918 i de til Norsk Arbeidsgiverforening
knyltede bedrifter samt tabel 91: Beregnet gjennemsnitlig uként
lig arbeidstid 1911 — 19x8.
Redaktionen sluttet 14. august.
Morten Johansen* boktrykkeri.
190 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1919, No. 23

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:53:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1919/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free