- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 32. Aarg. 1919 /
244

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 29. oktober 1919 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

risiko, at materialets holdbarhet er mindre end bereg
net, og at rotoren derfor kan sprænges. Med den
store levende kraft, som findes i en større rotor, kan
en sprængning foraarsake uberegnelig skade.
Der bør derfor anordnes beskyttelse, som ved eyen
tuel sprængning formaar at betrygge omgivelserne.
For mindre maskiner er det tilstrækkelig at sætte dem
ind i et hvælv av armeret beton. Gjælder det en
stor rotor, gaar man til at grave en grube, som fores
med beton, og hvori rotoren kjøres i vertikal stilling.
Dersom da rotoren sprænges, knuses kanske beton
væggen, men brudstykkerne havner i jorden, hvor de
ikke kan avstedkomme større skade.
ASEA har for saadanne øiemed anordnet to hvælv
og tillike en grube for større rotorer.
Figur 3 viser konstruktionen av et betonhvælv.
Hvælvets indvendige dimensioner er: Høide 3,7 m.,
bredde 4,4 m. og dybde 7,5 m. Det dannes av 1 m.
tyk armeret beton og er indvendig beklædt med to
lag stokke, som optar og fordeler trykket av en eks
ploderende rotor og derved beskytter betonen. Inde
i hvælvet findes tilkoblingsanordning for driftsmotoren
samt vandledning, hvis lagrene maa ha vandavkjøling.
Rotoren, som skal prøves, monteres paa en kraftig
tralle, der kjøres ind i hvælvet og forankres til gulvet
som bestaar av sterke støpejernsplater. Driftsmotoren
er likeledes montert paa en tralle og kan
let tilkobles rotoren, som skal ruses.
Prøven dirigeres fra en instrumenttavle
saa langt fra hvælvet, at avsprungne dele
ikke kan ramme betjeningen.
Disse hvælv er relativt enkelt konstruert,
men helt anderledes stiller forholdet sig,
naar det gjælder at beregne den i fig. 4
viste store rusningsgrube, hvis vægge maa
kunne motstaa de enorme paakjendinger
som opstaar ved en sprængning. Gruben
har en indvendig diameter av 10,4 m. og
dybden er 4,2 m. Væggene bestaar av
o,g m. tyk armert beton og dækkes av
et 2,2 m. tykt lag av sand og stokke,
som er tilstrækkelig til at opta delerne
fra en eksploderende rotor. Sandlaget er
opdelt i to skikt, saa at om en rotordel
bare formaar at trænge ind i det første
sandlag, saa forblir det andet ubeskadiget.
Den øvre del av gruben er indsnevret til
en aapning av kun 7 m., hvorved for
hindres at sand og rotordele ved en eks-
plosion blir kastet op av gruben.
Rotoren, som skal prøves, fastklem-
mes paa et bestemt centrum med aksel,
som nedentil er lagret i et kombinert bære
og føringslager og oventil i et føringslager.
Bærelageret, som skal bære den roterende
vegt, er beregnet for at opta 120 tons
belastning ved optil 800 omdr. pr. min.
Da det ved disse vegter og hastigheter
er umulig at anvende kulelager, er bære
lageret utført som glidelager av Kings-
burys system.
Det er anbragt fjærende i sideretningen,
og forsynt med kontaktanording som gir signal, hvis roto
ren er ubalanceret. Det øvre føringslager og driftsmotoren
er montert paa kraftige bjælker, som er fastskruet til
i gulvet indstøpte bundplater. Disse dækker den del
av gruben, som er utsat for at træffes av utslyngede
rotordele. Dette er av stor vigtighet idet man i
motsat fald kan risikere at hele systemet med aksel,
bjælker, lagere og driftsmotor ødelægges.
Den rotor, som skal ruses, anbringes paa et cen
trum med trappeformede avsatser passende ind i navet.
En tilsvarende skive lægges over rotoren, og skiverne
skrues sammen (fig. 4). Derefter stikkes akselen ned.
Driftsmotor med bærebjælker og føringslagere, som er
sammenskruede til en enhet, paasættes og akselflen
serne sammenskrues. Derefter borttages de donkrafter
som bærer det nedre centrum, og alt er færdig til
prøven.
Paa denne maate kan man foreta utbytning av
rotor paa to-tre timer.
Prøven dirigeres ogsaa her fra en instrumenttavle
paa lang avstand fra gruben.
Ved store rotorer, som er opdelt i flere ringe, er
det hensiktsmæssig at ruse hver ring for sig. Polerne
forsynes da med passende vegter, som motsvarer vegten
av magnetvikling og polsko. Er da materialet i en
ring saa daarlig, at ringen sprænges, blir ødelæggelsen
** . • -**<ffi v ’ ; Afå ’^^.v
Rotor til en Trollhättegenerator.
244 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1919, No. 30

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:53:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1919/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free