- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 33. Aarg. 1920 /
55

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 8. mars 1920 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

/. C. H.
trefingerregelen44.
V
J. C. H.
eksempler. I fig. 1 er
1920, No. 7 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
konstruktion av alle forankringsmasterne, idet förank
ringen optas av barduneringer, saa at selve masten og
fundamenterne ikke blir nævneværdig tyngre end for
vanlige bæremaster. Dette kunde være et eksempel
til efterfølgelse for at faa priserne ned. Fundamente
ringen kunde vistnok i det hele i mange tilfælder i
vort land gjøres betydelig letvindtere. I Amerika gjøres
det ved lettere jernmaster gjennemgaaende paa den
maate, at man graver et vanlig hui som for en net
stolpe, kulter endel i bunden og sætter jernmasten
nedi. Saa støpes fundamentet omkring efterpaa. I
nævnte eksempel har fundamenterne ikke tat fuldt en
sæk cement (ca. 50 kg.) pr. stk. I fast grund er det
sikkert rikelig. I virkeligheten falder forholdet mellem
fundamentpriserne endnu ugunstigere for norske forhold,
idet adskillig av de under transporter nævnte omkost
ninger falder paa cement og sand til fundamenterne.
master, og det koster penge, ikke mindst for verk
stederne som skal bygge dem. Likesaa har de svæ
vende forskrifter foranlediget meget ekstra administra
tionsarbeide ved alle ledningskrydsninger, idet hver av
de offentlige autoriteter har forlangt lange vidtløftige
beregninger, hver paa sin vis, med skriftveksel og nye
beregninger frem og tilbake. Litt standardisering her
vilde ogsaa gjøre underverker. Procentuelt set ligger
dog den norske administrationsutgift lavere, og vi er
jo vant til at betragte denne post i procent av det hele.
Av det amerikanske regnskap kan ikke sees, hvor
vidt stikning og forarbeider er tat med, i det norske
er det regnet ind under sidste post, diverse.
Uet er mulig, at de letierc og billigere amerikanske
konstruktioner kan være en naturlig følge av den lavere
takst paa menneskeliv derover og at det ikke vilde
være utelukkende heldig at overføre metoderne til os.
Jeg tror dog, at en slik økonomisk sammenstilling kan
være ganske instruktiv og viser, hvor besparelserne
bør søkes istandbragt.
Administrationsomkostningerne vilde ogsaa kunne
bringes endel ned, saafremt der blev lagt litt mere
arbeide i standardiseringen. Nu har vi næsten likesaa
mange raastetegninger og beregninger som vi har
bevægelsen negativ følgelig strømretningen positiv. I
fig. 3 er kraftlinjerne positive, bevægelsen negativ
altsaa strømretningen negativ.
Forholdet mellem omdreiningsretning, kraftlinje og
strømretning findes almindeligvis ved »trefingerregelen»
eller høirehaandsregelen som den ogsaa kaldes. An
vendelsen kræver dog ofte ret vanskelige gymnastiske
øvelser av den undersøkende, saa at mange kanske
vil foretrække nedenstaaende mere stillestaaende frem
gangsraaate som gjengis efter A. Benjamin i The
Wireless World.
Paa samme maate gaaes selvsagt frcm om strøm
og bevægelse er git og magnetpolen skal findes o.s.v.
Om man vil undersøke en enkelt leder maa man tænke
sig denne som en del av en strømsløife. Tænker vi
os i fig. 4 linjen A—B som den høire gren av en
strømsløife som vist i de øvrige figurer og at lederen
bevæger sig nedover saa faaes positiv bevægelses
retning og positiv strøm, det vil sige fra A til B.
Tænker vi os ledningen som den venstre side av
sløifen faaes negativ bevægelse og negativ strøm, det
vil si fremdeles fra A til B.
Kraftlinjereiningen fra høire til venstre kaldes posi
tiv og den motsatte retning negativ, Omdreiningsret
ningen med urviseren kaldes positiv og mot urviseren
negativ.
Strømrdningen i den bevægede ledningssløife med
urviseren benævnes positiv og den motsatte retning
negativ.
Hvorvidt denne regel vil fortrænge trefingerregelen
er ikke godt at si da det som er en hukommelses
støtte for enkelte kan virke som det motsatte for
andre. Uet er dog et forsøk værd at prøve den ved
vore skoler og la erfaringen vise om den falder lettere
for hukommelsen og i den praktiske utøvelse.
Har man nu givet to av disse retninger saa følger
den tredie direkte av aritmetikens love saa at to posi
tive gir den tredie positiv, to negative gir likesaa den
tredie positiv, mens en positiv og en negativ gir den
tredie negativ.
Utenlandske kul eller norsk vand
kraft som varmekllde i vore toollger.
I anledning av hr. J. B. Holst’s bemerkning i
»Elektroteknisk Tidsskrift.» 4 d. a. skal jeg aapent
erkjende, at jeg ogsaa personlig har havt hans syn
paa saken for mange aar siden. Jeg har ogsaa en
gang i tiden sittet og regnet ut lønsornheten av at
forsyne mit hjem med elektrisk lys under teknisk
okonomisk hensyntagen til installatonens forretnings
og avskrivningsutgift. Men jeg har forlængst sluttet
med den slags beregninger. Det elektriske lys er
gaat ind i vor tids levefot, som vi opretholder, enten
I figuren er gjengit tre eksempler. I fig. 1 er
kraftlinjerne positive, bevægelsen positiv, altsaa strøm
retningen positiv. I fig. 2 er kraftlinjerne negative,
Fig. 3- Fig. 4.
55
ÉJiB SBEI
w ox
Fig. i. Fig. 2.
IZKfcoi
OX |s

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1920/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free