- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 33. Aarg. 1920 /
74

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 27. mars 1920 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Under dette styre forutsætter man henlagt;
A. Social- og forretningsmæssig overledelse av
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1920, No. 9
landets elektrificering under nøie sammenarbeide med
driftsstyrerne og styrer for kommunale, interkommu
nale og private kraftselskaper.
knytter sig dertil. For at pointere dette bør vasdrags
direktoratet, hvorunder fløtningen er tænkt lagt, be
nævnes »Vasdrags- og fløtningsdirektoratet«.
B. Behandling av alle saker som maatte bli styret
förelagt av departementet hvorved det saaledes trær
istedenfor vasdrags- og elcktricitetskommissionen. Min
dretallet vil ha bemerket, at naar man her taler om
statens forretningsmæssige overtagelse sigtes særlig til
de enkelte større kraftutbygninger som staten forut
sættes at skulde utføre som f. eks. Nore, Toke o. 1,
Men mindretallet vil samtidig ha præcisert, at man i
vandkraftstyrets arbeide ser en væsentlig opgave som den
regulerende överinstans for fylkers, kommunale og
interkommunale kraftutbygninger. Man forutsætter
nemlig, at det som hittil i den langt overveiende
grad vil bli de sidstnævnte der bfsørger landets elek
trisitetsforsyning.
Flertallet vil ikke for nærværende opta til be
handling spørsmaalet om de faglige gruppers forde
ling mellem direktoraterne, da det maa være rigtig
at det først forelægges Stortinget til endelig vedta
gelse, naar styret er valgt og har hat anledning til
at uttale sig.
1 den skemaliske opstilling nedenfor av departe
mentets forslag til administrationsordning med de av
flertallet foreslaatte forandringer er derfor indtat de
partemtets eksempelvise fordeling av arbeidet mellem
direktoraterne. Man vil understreke departementets
bemerkning om at den angivne fordeling ikke er
tænkt at skulde være fastslaat ved en eventuel ved
tagelse av departementets forslag til administrations
ordning. Underlagt styret oprettes tvende avdclingskontorer,
et for hydrotekniske og et for elektrotekniske saker,
hvert avdelingskontor med en underdirektør som chef.
Kontorene utstyres forøvrig eftersom forholdene maatte
kræve det med fornøden ingeniørhjælp og under
ordnet kontorpersonale. Generaldirektøren og de to
underdirektører forutsættes konstituert i sine stillinger.
Samtlige underordnede forutsættes ansat med almin
delig opsigelsesfrist.
Flertallet vil i denne forbindelse ha uttalt alle
rede nu at der ved den endelige fordeling bør tas
hensyn til at de kontrollerende og forretningsmæssige
sider holdes mest mulig fra hinanden.
Med hensyn til instruks og reglement for gene
raldirektør, styre og fagdirektører m. v. gaar man ut
fra at disse vil bli förelagt Stortinget, naar styret har
hat anledning til at uttale sig. Opbygget efter dette princip vil vandkraftstyret
faa en fast og i sig seiv en helt avsluttet organisation,
hvis opgave det blir udelukkende at ofre sig for lan
dets elektricitetsforsyning. I tilfælde generaldirek
törens forfald vil en av underdireklørerne kunne
överdrages dennes gjøremaal.
Hvorledes driftsledelsen med statens egne kraft
verker skal ordnes, bør senere fastsættes. Det turde
kanske være rettest at den blev git en saa uavhængig
og av den øvrige administration fri ledelse som mulig.
Mmdreiallet (Aas, Blakstad og Rømcke) kan ikke
indse nytten eller nødvendigheten av, saaledes som
forutsat i departementets forelæg, at disse statens
tvende virksomheter blandes sammen og underlægges
et fælles styre. Statens kontrollerende virksomhet
kan og bør til bedst betryggelse av borgernes rettig
heter, efter komiteminoritetens opfatning, helt utskil
les fra statens forretningsmæssige virksomhet og sor
tere direkte under vedkommende regjeringsdeparte
ment (Arbeidsdepartementet). Rent administrativt set
er der jo ingensomhelst grund til at underlægge disse
to i sin art vidt forskjellige virksomheter et fælles
styre, tvertimot, en sammenblanding vil lettelig svække
begge virksomheters autoritet, og statens forretnings
mæssige virksomhet vil unødig belemres med funk
tioner som ligger den mer eller mindre fjernt. Vand
kraftstyrets opgave — landets elektrificering — blir
saa vældig og omfattende en‘opgave, at styret helt
og udelt bør faa anledning til at ofre sig for og
sætte hele sin energi ind paa løsningen uten at di
straheres av andre mer eller mindre fjernt liggende
saker, som paa den anden side utvilsomt vil kunne
skjøttes bedre og mer betryggende ved helt at skilles ut.
Generaldirektøren og med ham det av Stortinget
valgte styre vil faa en ganske anden indflydelse saa
vel paa sakernes förberedelse som deres avgjørclse
end tilfældet vil bli, om forelæggets organisationsplan
godkjendes. Generaldirektøren vil med andre ord
faa den indflydelse paa sakernes gang som er en nød
vendighet for at der overbodet skal bli utrettet noget,
og vekselvirkningen mellem kommunale, interkommu
nale og private kraftselskaper vil kunne bli det bed
ste og kunne foregaa uten unødig tidsspilde.
Vandkraftstyret forutsættes at sortere direkte under
arbeidsdeparteraentet, men gives saa frie bændcr som
förenlig med konstitutionelle krav, Nærmere instruks
i saa henseende forutsættes utfærdiget.
Med hensyn til den engere administration av sta
tens vandfaldsutbygninger tænker minoriteten sig disse
administrert av særskilt ansatte byggcledere under
vandkraftsstyrets overledelse, og naar statens kraft
verk overgaar til drift, anordnes specielle distrikts
styrer, likeledes under vandkraftstyrets overledelse.
Naar minoriteten har foreslaat antallet av stortings
valgte medlemmer i styret til 6, saa er dette sked
ikke alene for at faa de forskjellige livskrav repræ
sentert i styret, men minoriteten gaar ut fra at vas
drags- og elcktricitetskommissionen inddrages og at
vandkraftstyret faar at utføre de funktioner, som har
henligget under de nævnte to kommissioner.
Ogsaa hensynet til lønsforholdene tilsiger at de
to virksomhetsgrener holdes ut fra hinanden.
Komiteens minoritet er av den opfatning, at lan
dets elektrificering bør underlægges et vandkraftsiyre,
bestaaende av en generaldirektør med 6 av Stortinget
valgte styremedlemmer. Kommiteens mindretal finder viderc at maatte
foreslaa, at der for alle fløtningssaker oprettes et eget
direktorat, sideordnet med direktoratet for statens
74

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1920/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free