- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 33. Aarg. 1920 /
251

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1920 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

med de øvrige valg. (Forts.)
medlemmer — fremsat av Haugesund og Rygge E. V.
Ny liDjebryter.
Elverum den 19. oktober 1920.
%
No. 80, 1920 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
blit avsluttet med underskud. En revision av kontin
genten er derfor paakrævet, hvis ikke reservefondet
skal angripes mere end försvarlig. Formuen andrar
nu til ca. kr. 6500,—.
kjøp nu neppe var gunstig. Seiv om Bergens E. V.
ikke kunne kjøpe alt sit materiel gjennem det fore
slaaede indkjøpskontor trodde han dog at kjøp av
lamper og lignende med fordel kunde ske gjennem
kontoret.
Medlemstallet er i jevnt stigende, idet der siden
sidste aarsmøte er indmeldt 20 nye medlemmer. Da
to medlemmer er uttraadt er det saralede medlems
antal nu 165.
R. Steen: De tyske elektricitetsverker har en saa
dan central. Kanske vor burde dannes paa lignende
basis.
Da ingen hadde noget at bemerke til referatet
besluttedes det vedlagt protokollen.
Taleren refererte derpaa en skrivelse som han og
formentlig andre hadde mottat fra en Jørgen Heggebø
som øiensynlig gjerne ønsket at starte eller lede en
indkjøpscentral for elektricitetsverkerne.
Man gik derefter over til de enkelte program
poster.
Formanden rettet en henstilling til medlemmerne
om at betragte det av hr. Heggebø til en del elek
tricitetsverker indsendte forslag med reservation. Man
bør slutte sig til Egede Nissens forslag; men man
maatte være opmerksom paa, at mange elektricitets
verker var sterkt bundet, f. eks. ved utvidelser, til de
firmaer som har utført anlægget. Seiv om de store
elektricitetsverker gaar med, maa de forbeholde sig
at staa frit ved større bestillinger. Kanske man først
kunde komme til en tilfredsstillende løsning ved at
oprette egen fabrik. Først da kan priserne i nogen
grad reguleres. Før man startet de foreslaaede ind
kjøpskontor, maa man sikre sig de forskjellige elek
tricitetsverkers støtte.
Ia. Oprettelse av eget indkjøpskontor for föreningens
Egede Nissen: Dette spørsmaal har været drøftet
mange gange. Det er nu paa tide at komme til en
løsning. Hverken firmaernes priser eller betingelser
er tilfredsstillende for elektricitetsverkerne. Mellem
mandsfortjenesten er for stor. Et indkjøpskontor kan
derimot importere direkte. Man faar vistnok konkur
rere med bestaaende firmaer, men man faar søke sig
nye markeder for sine indkjøp, f. eks. Frankrig og
Italien, Et indkjøpskontor har kanske mindre betyd
ning for de store verker, men vil faa en uvurdelig
betydning for de smaa. Taleren foreslog nedsat en
komite paa 3 medlemmer. L. Holst (Drammen): Da jeg i sin tid reiste dette
spørsmaal var det vanskelig at skaffe materiel. Ver
kerne solgte materiel til hinanden, men gjennem mel
lemmænd som jobbet priserne op. Det er nu kon
kurrance paa markedet, saa et indkjøpskontor er kanske
nu mindre paakrævet. Taleren vilde dog støtte for
slaget om at der nedsattes en komite til at utrede
saken.
Krohn: 1 Vestfold har vi en sammenslutning av
flere landsverker som alle er interessert i spørsmaalet
og som gjerne vil ha det ordentlig utredet. De sraaa
verker kan ikke ofre saa meget arbeide og tid paa
sine bestillinger som de store verker. Paa landet er
man paa mange omraader vant til at gjøre sine ind
kjøp gjennem forskjellige fælleskjøp. Taleren vilde
støtte Egede Nissen. Det besluttedes dernæst enstemmig at nedsætte en
saadan komite og at foreta valg paa denne sammen
Bjerke støttet Egede Nissen, men vilde gjøre op
merksom paa, at tidspunktet for at starte et fælles-
laasbar koblingsmekanisme nede paa masten som ved
de almindelige mastebrytere.
Vistnok kan den automatiske linjebryter ikke mon
teres i det fri,, men en let kokolitklædt overbygning
av træ, anbragt paa en dobbeltmast, vil yde tilstræk
kelig beskyttelse.
Et av de ledende tyske firmaer paa apparatbyg
ningens omraade Voigt 6° Haeffner A.-G., Frankfurt
a. M. bringer iaar en linjebryter paa markedet, som
har interesse for vore elektriske anlæg paa landsbygden,
og som hvis den viser sig at virke tilfredsstillende vil
kunne reducere omfanget av driftsforstyrrelser paa de
høispændte fordelingsnet.
Efter anstillet undersøkelse synes denne bryter ikke
at bli dyrere i anskafifelse end almindelig mastebryter
og vil sikkerlig være paa sin rette plads ved avgre
ninger paa indtil 5 —6 km., hvor ulsigterne for stort
forbruk en mindre sandsynlig.
Eryteren er konstruert for en brytningseffekt av
200 kV A og en maksimal strømstyrke av 25 ampere;
høieste spænding er 24 000 volt. Den ligner i op
bygning og utseende den almindelige 3-polede maste
bryter, men er forsynet med automatisk utløsning i 2
faser.
Bryteren kan betjenes fra marken ved koblingsstang
eller ved en stangforbindelse mellem bryter og en
Hans Warloe.
251

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1920/0327.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free