Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 27. december 1921 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ringsaker den 10. december 1921.
C. B. Christoffersen.
Hans Warloe.
No. 36, 1921 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lige komfyrers økonomi i bruk efter angjældende elek
tricitetsverks tarif.
Platen var nedlagt i dyp dyrket jord og var til
syneladende försvarlig anbragt.
Det vil da være særdeles gunstig for verkerne at
ha offentlige prøveresultater at holde sig til.
Resultatet av denne maaling var at vi parallel
forbandt jordplaten til langsgaaende jordtraad, hvor
ved overgangsraotstanden bragles ned i to ohm. Imidlertid staar det vigtigste ved det hele endnu
uomtalt i diskussionen, der jo væsentligst har dreiet
sig om hvorvidt en familie paa 5 6 personer kunde
klare sig med 500 watt eller om den trængte 750 watt
paa vippen naar der anvendtes Sarpsborgkomfyr.
Foruten ovennævnte maaling blev der foretat en
række lignende maalinger, og der blev ved disse
konstateret at overgangsraotstanden ved transforma
torens separate jordplate varierte fra 200 og i intet
tilfælde under 50 ohm, mens den langsgaaende jord
traad i intet tilfælde viste mere end 10 ohms over
gangsmotstand.
Det er godt og bra nok at man kan spare paa
brændselskontoen, men som kalkylerne viser, dreier
besparelsen paa denne konto sig om høist 100—200
kroner pr. aar pr. familie naar der sammenlignes med
kokning med gas.
Efter anmodning av ing. Berg, National Industri,
skal vi i den nærraeste fremtid foreta prøver med
at direkte jordforbinde transformatorenes nulpunkter. Hvor vigtig end en besparelse paa la os si 200
kr. pr. aar pr. familie kan være i nationaløkonomisk
henseende, kan let vindingen gaa op i spindingen,
hvis denne besparelse sker paa bekostning av mere
tungvint stel i kjøkkenerne.
Naar disse prøver er avsluttet skal E.T.T. blive
underrettet om resultatet.
I sit foredrag uttalte direktør Per Kure (E.T.T.
1921, s. 126) at ingeniør Saxegaard vilde indføre en
ny kokemetode og at dette var grunden til at hans
komfyr ikke hadde faat den utbredelse man skulde
vente.
Til bedømrnelse av de nærmere omstændigheter
ved denne hændelse, vilde det være av interesse at
faa oplysning om følgende enkeltheter:
Det er det eneste som staar nævnt om Saxegaards
kokemetode i E.T.T. for iaar.
1. Hvorledes er transformatorens kobling og hvor paa
viklingerne fandt man feilstederne (i nærheten av
nulpunktet eller paa toppen av viklingen)? Man skulde næsten tro at Saxegaard var helt ute
av dansen, men saavidt bekjendt paastaar han frem
deles at hans komfyr er den bedste netop paa grund
av denne nye kokemetode, idet kokningen kræver
mindre tilsyn, og der indspares indtil 20% av matens
næringsværdi ved »tørkokning«. Desuten paastaaes
det at maten hverken kan bli svidd eller brændt eller
tørket bort paa Saxegaards komfyr, og holder dette
altsammen stik, er det aldeles indlysende at spørs
maalet ora 500 eller 750 watt paa vippen blir noksaa
uvigtig, særlig i de tilfælder hvor en tjenestepike kan
indspares.
2. Var spændingssikringen med tilhørende patron av
den regulære A. E, G.-konstruktion ?
3. Kjender elektricitetsverkets vedkommende til, om
der 21. og 22. oktober var periodiske isolations
fei1 paa det høispændte net?
Erindrer telefoncentralens betjening om der var
sterke telefonforstyrrelser av kort eller lang varighet
paa de ovennævnte dage?
Spørsmaalet om de 500 eller 750 watt er egentlig
et rent praktisk spørsmaal som antagelig vil finde sin
besvarelse i den retning, at alt avhænger av hvor
sterkt man kan begrænse sløseri med varmt vand og
lignende samt hvor dygtig man er til at utnytte kon
sumet paa vippen til sidste watt.
Elektricitet til kjøkkenbruk
og Kristiania Elektricitetsverks tariffer.
Det kan imidlertid ogsaa i denne henseende ha
sin store interesse at faa offentlige prøveresultater at
holde sig til, da dette kan være en spore til at mot
arbeide sløseri.
Den diskussion som under ovenstaaende overskrift
er ført i E.T.T. fra nr. 21 er ved bestyrelsens aapne
brev til hr. Thomas Bryn i nr. 3 1 bragt til et kritisk
punkt som let kan komme til at betegne en avslut
ning. Her kommer vi ind paa spørsmaalet om eventuelt
at forlate den rene vippetarif.
Det er nemlig ikke at vente, at en forhandler av
en speciel elektrisk komfyr skal være villig til at bære
omkostningerne ved en prøve, hvor alle fabrikanter
skal ha adgang til at delta.
Vippetariffen er vistnok oprindelig valgt som den
enkleste ved salg av elektricitet væsentlig til belysning
fra ikke fuldt utnyttede elektricitetsverker.
Spørsmaalet om indførelse av sperretid i en eller
anden form er reist, og det vil kunne bli mere og
mcre aktuelt for elektricitetsverkerne efterhvert som de
blir fuldt belastet.
Imidlertid er det ikke til at komme forbi, at hr.
Dybvvad har ret i at det er anskaffelses- og installa
tionsprisen som hindrer mange i at anskafife sig elek
trisk komfyr. Dette leder uvilkaarlig tanken hen paa
at elektricitetsverkerne bør træ støttende til slik som
gasverkerne længe har gjort, men forutsætningen maa
da være at elektricitetsverkerne kan gi sine kun<?er
saa fuldstændige opgaver som mulig over de forskjel-
Der vil da bli spørsmaal om hvilke ulemper en
tarifændring vil medføre for konsumenterne, og her
vil da virkningen av sperretid paa magasinkomfyrer
komme til at spille stor rolle.
4. Var der storm respektive regn paa de nævnte dage?
Her er vi efter min mening ved sakens kjerne.
291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>